Frp-topp har skiftet syn om norske fengsler

– For mange i Frp handlet det tidligere om «mer jern, mer betong og mer gitter». Det er ikke en kampsak lenger.

Det sier Jon Helgheim til NFF-magasinet.

Helgheim leder justiskomiteen på Stortinget. Fredag deltok han på landsmøtet til Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) på Lillestrøm.

Der fortalte han at han har endret syn på kriminalomsorgen.

I dag snakker han varmt om «den norske fengselsmodellen».

– Vi behandler innsatte humant og prøver å gi dem mest mulig innhold i soningen. Det har ført til at vi sender bedre folk ut enn vi tok inn, sier han.

Men han er klar på dette:

– Strenge straffer virker.

Han viser til en studie av forskerne Manudeep Bhuller, Gordon B. Dahl, Katrine V. Løken og Magne Mogstad. Forskerne har sammenlignet lovbrytere som tilfeldig havnet hos strengere og mildere dommere.

NFF-landsmøtet 2026

Støre lover ingen quick fix for fengsel og friomsorg

Studien konkluderer med at personer som ble sendt i fengsel hadde lavere risiko for å begå ny kriminalitet senere.

– Må reagere tidligere og tydeligere

Helgheim avviser at et mer humant fengselssystem står i motsetning til strengere straffer.

– Mange tror det er et valg mellom rehabilitering og straff. Det er jeg ikke enig i. Du kan ha tydelige reaksjoner og samtidig sørge for at soningen faktisk gjør folk bedre rustet til å leve lovlydige liv etterpå, sier han.

Han mener debatten om ungdomskriminalitet er et godt eksempel.

Han ønsker å senke den kriminelle lavalderen. Han viser til Sverige, som nå senker den til 14 år.

– Det er ikke sunt å få mulighet gang på gang til å begå ny kriminalitet uten at samfunnet griper inn. Vi må reagere tidligere og tydeligere. Samtidig må vi bruke soningstiden til noe fornuftig.

Frykter mer oppbevaring

Frp-politikeren frykter at mangelen på ansatte gjør det vanskeligere å følge opp innsatte med arbeid, opplæring og rehabilitering.

– Når bemanningen blir for lav, går det først utover innholdet i soningen. Da risikerer vi å svekke noe forskningen viser at faktisk virker, sier Helgheim.

NFF-landsmøtet 2026

– Kriminalomsorgens ledelse må lytte til de på gulvet

Men han mener kriminalomsorgen er i ferd med å miste det som har gjort den vellykket.

– Fra hele kriminalomsorgen hører jeg at det blir mer og mer oppbevaring og mindre og mindre innhold i soningen. Det er min store bekymring nå, sier han.

Helgheim vil ha flere ansatte og mer ressurser.

– De ansatte føler seg mindre trygge, belastningen øker og folk slutter. Da blir presset enda større på dem som blir igjen. Det mest akutte nå er flere folk ute i tjenesten, sier han.

Han skryter av de ansatte i kriminalomsorgen.

– Jeg er imponert over innsatsen de legger ned hver eneste dag. De står i en krevende jobb, men de er dedikert, sier Helgheim.

Advarer mot svenske gjenger

Samtidig advarer Helgheim mot utviklingen han mener Norge nå står overfor.

– Kriminelle gjenger blir kjeppjaget i Sverige. Nå kommer de hit til Norge.

Han mener Sverige lykkes i kampen mot gjengkriminalitet. Resultatet er at flere kriminelle nå søker seg til Norge, advarer han.

– Nesten alt politiet ser av ungdomskriminelle og kriminelle nettverk, har forgreininger til svenske kriminelle nettverk. Det er alvorlig og et stort problem, sier Helgheim.

I årets trusselvurdering skriver politiet at svenske kriminelle nettverk har fått et større fotfeste i Norge. Kripos har advart om at disse miljøene har opparbeidet seg betydelig «volds- og fryktkapital».

Også Økokrim slår fast at svenske kriminelle nettverk for lengst har etablert seg i Norge.

Kripos: I alle politidistrikter

Kripos mener at svenske kriminelle nettverk finnes i samtlige norske politidistrikter.

Helgheim mener utviklingen henger sammen med at Sverige har lagt om kursen i kriminalpolitikken.

– Sverige samarbeider nå mye bredere på tvers av partiene. De har innført strengere reaksjoner. Og de har fått resultater på kort tid. Jeg er redd Norge blir minste motstands vei for kriminelle når Danmark og Sverige strammer inn, sier han.