Dette er en sak fra
NFF-Magasinet
Vi skriver om ansatte i fengsel og friomsorg.
Les mer fra oss
Fengsel
Kun vikarer var satt til å passe på 80 innsatte.
Kjøkkenet ble rasert, mat og skapdører lå slengt utover. Vaskerommet ble ødelagt med vann og vaskemidler utover gulvet. To store vinduer ut mot sikkerhetsgjerdene ble knust.
Slik så det ut på boenheten i andre etasje i fengselet i Mandal kvelden 13. juli.
De innsatte ble omsider fjernet, etter to timer og tre kvarters herjing.
– Da jeg fikk meldingen på sambandet, forsto jeg at det var mer alvorlig enn vanlig, forteller fengselsbetjent «Knut».
Han ønsker ikke å stå fram verken med navn eller bilde. Den 13. juli var Knut og et knippe fast ansatte på jobb i Mandal, der Agder fengsel driver en avdeling med høy sikkerhet.
Fengselsbetjentene bemannet poster som krever faglærte ansatte. Dette omfatter enheten med særlig høy sikkerhet (SHS).
Bare én fengselsbetjent, støttet av sommervikarer, var satt opp på den ordinære boavdelingen, bygg 4.
Men da opprøret brøt ut, var denne fengselsbetjenten ute på framstilling med en innsatt.
Tilbake for å ivareta de rundt 80 innsatte i bygget, var kun vikarer.
Siden Knut bemannet SHS-enheten, kunne han ikke umiddelbart rykke ut til bygg 4, som ligger på motsatt side av gårdsplassen.
Så snart han fikk klarsignal til å forlate SHS, i seg selv et brudd på sikkerhetsrutinen, løp han over plassen for å komme vikarene til unnsetning. Der hadde opprøret nå utspilt seg i flere minutter.
Fra vaktrommet hadde vikarene mistet innsynet på boenheten. De innsatte hadde klint opp papir på sin side av vinduene. Siden boenheten er bygd 90 grader ut fra vaktrommet, kunne betjentene likevel se inn via et yttervindu.
– De er i ferd med å knuse vinduer. Det er mye bevegelse og lyden av ødelegging. Du får litt puls, det føles litt som at tida stopper opp, forteller Knut.
Det var et ekstra stressmoment med så mange vikarer. Knut tvilte på at de hadde trent på masseaksjoner.
– Jeg var ikke redd, men kjente på nervøsiteten i rommet. Spesielt de nye var urolige.
Politiet ble tilkalt. De mente det var best å vente med å aksjonere, av hensyn til personalets sikkerhet. Kaoset varte to timer og tre kvarter.
Først klokka 21:35 hadde betjentene dresset opp i verneutstyr. De gikk inn og tok kontroll.
Tross økte bevilgninger, fortsetter frafallet av fengselsbetjenter i norske fengsler, det påpeker forbundsleder i NFF, Asle Aase.
7– De 600 som har forlatt etaten, er borte. Det er ingenting som tyder på at dette problemet blir løst på kort sikt. Uten nok folk, blir det som i Mandal, sier Aase.
Regjeringen vil sikre framtidig kompetanse med treårig bachelor og desentralisert utdanning på deltid.
Pengene som nå brukes til å lønne aspiranter, skal brukes til å styrke kriminalomsorgen, skriver statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Joachim Øren (Ap), i en e-post.
Så langt i 2026 har regjeringen økt tildelingen ti kriminalomsorgen med 180 millioner kroner.
– Det skal være trygt å gå på jobb i fengslene. Uten nok folk, blir det vanskeligere å forebygge konflikter, sikre trygghet og gi innsatte et faglig forsvarlig tilbud, skriver Øren.
– En av de innsatte, en pådriver, hadde prøvd å sparke ut et vindu og fått et kutt i beinet, ganske dypt. Etter det gikk lufta litt ut av ballongen, sier Knut.
De innsatte ga seg én etter én. Noen gjorde en del motstand da de ble ført over gårdsplassen til sikkerhetscellene.
Hendelsen hadde startet under innlåsing for kvelden. Det er et kritisk tidspunkt, ifølge Knut, siden mange betjenter da er i sving på hver sin kant.
Knut har ofte kjent på at de er få faglærte på jobb. Å måtte supplere med så stor andel vikarer, oppleves tungvint.
– Iblant bruker vi mye tid på å fjernstyre dem, særlig de nye. Når man er eneste fengselsbetjent på en etasje, føler man på et stort ansvar.
Sommeren er ekstra krevende. De skal opprettholde samme drift, med samme tjenester til de innsatte, mens fengselsbetjentene avvikler ferie. Løsningen er en betydelig bruk av sommervikarer.
Å gå 12-timersvakter, oppleves intensivt. De har krav på tre pauser, men det rekker de knapt.
– Og det har vært verre i år etter at vi fikk SHS-enheten, den spiser bemanningen, sier Knut.
Vikaren som var nærmest da opprøret brøt ut, måtte trekke seg ut da vedkommende fikk kopper og glass kastet etter seg.
Vikaren skal ikke ha pådratt seg fysiske skader, men framsto som «i sjokk», ifølge en annen vikar NFF-magasinet har snakket med.
Fengselsbetjent «Arild», heller ikke han vil at vi bruker riktig navn, ble ikke sjokkert.
– Jeg visste det kom til å skje en eller annen gang. Med så mye bruk av vikarer, svekkes min trygghet. Når vi ikke har tid til å lære dem det vi kan, må de lære av seg selv på den harde måten, sier «Arild».
– Det hender så ofte at det nesten bare er vikarer igjen på jobb at det har blitt normalt. Det blir mange telefoner til de operative lederne, mye ekstraarbeid. Man gruer seg til ferieavviklingen, sier «Arild».
Forbundet har hentet ut tall som dokumenterer omfanget av vikarbruken i Agder fengsel:
I fjor ble 6790 ekstravakter, til sammen 59 711 timer, dekket av timebetalte.
Det tilsvarer 36 årsverk.
– Føles det trygt på jobb?
– Ja og nei. Det som skjedde er rett og slett flaut, sier Arild.
– Jeg håper ikke at noen må dø på jobb før dette tas seriøst. Blant kollegaene her nå, er det mye irritasjon. Vi sier ifra, men opplever ikke å bli tatt på alvor.
NFF-foreningen meldte sin bekymring allerede i april.
– Vi var redde for at stjernebygget, bygg 4, skulle bli overlatt til vikarer. Det gjorde oss bekymret, sier tillitsvalgt for NFF-erne i Mandal avdeling, Stian Omdal.
– Å gå slik over lang tid, skaper et uforsvarlig arbeidsmiljø. Det er ikke trygt for vikarene heller når de har ansvar for innsatte som ikke kjenner dem godt nok, sier Omdal
– Frustrasjonen bygger seg opp, og så skjer dette. Når ledelsen sier det er trygt å være fengselsbetjent, så stemmer ikke det lenger.
Fengselet skal inn i sin tredje omstilling siden oppstarten i 2020. De økonomiske kuttene kan påvirke muligheten til å aktivisere innsatte. Omdal frykter mer isolasjon, vold og trusler.
– Vi stusser veldig når regjeringen viser til en satsing på kriminalomsorgen, mens vi må kutte 50 millioner. Verken KDI eller departementet er klar over situasjonen på gulvet. For å sikre arbeidsmiljøet, burde fengselet kutte aktivitet og om nødvendig ta i bruk cellefengsel.
Det betyr å holde innsatte innelåst på cellene.
Etter hendelsen gjorde fengselet ingen rokeringer i bemanningen. Fengselsleder Rolf Velle viser til at med unntak av 13. juli, gikk hele ferieavviklingen rolig for seg.
– To-skift med 12-timersvakter gir overdekning, spesielt hverdager. Det er er flere vikarer på jobb enn ellers, så det gir en større opplevd trygghet, sier Velle.
– Vikarene krever mye oppfølging?
– Vi har en god miks av vikarer som har vært her lenge og nye. Hvis våre ansatte skal kunne ta ut ferie når de ønsker, må vi gjøre noen kompromisser.
Ordningen er avklart med de ansattes representanter, understreker Velle.
To innsatte ønsket ikke å delta i ramponeringen. Mens de andre herjet, var de overlatt til seg selv.
– Hva med innsattes sikkerhet?
– Vi kom oss ikke inn. Under hendelsen hadde vi ikke oversikt over hvor mange som var involvert. Det er klart det er et dilemma, vi vet ikke hvem som er aktive eller om det er skader på folk, sier Velle.
Alle åtte som befant seg på den barrikaderte boenheten, er anmeldt. Politiet etterforsker hvem som var aktive.
Å opprette cellefengsel for å sikre arbeidsmiljøet, er ifølge Velle uaktuelt.
– Cellefengsel ville ha ført til mer uro og enda flere uønska hendelser. Men vi er enige om at det er mange vikarer om sommeren, vi skulle gjerne hatt langt flere faste å spille på, sier Velle.
NFF-leder Asle Aase forsvarer ansattes rett til å ta ut ferie.
– Er det en ting ansatte må ha, er det å få gjennomført de lovpålagte tre ukene ferie i sommermånedene. Man må heller planlegge slik at de som er igjen på jobb, er trygge. Jeg håper neste års budsjett blir mer fram i skoa. De strekker seg veldig langt, de som er der ute, sier Aase.