Frykter ny runde med sentralisering av domstolene

Regjeringen vil fjerne kravet om at alle rettssteder må ha et minimum antall ansatte.

Det kommer fram i forslaget til statsbudsjett som ble lagt fram onsdag.

Pengene som blir frigjort, skal brukes til digitalisering i domstolene.

Et rettssted er et sted hvor det kan holdes rettsmøter og avsies dom.

LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag (NTL) reagerer kraftig på forslaget fra regjeringen.

– Dette handler ikke egentlig om bemanning. Det handler om tillit.

Det sier Wenche Nilsen, leder i NTL Domstolene, til NTL-magasinet.

Hun mener minimumsbemanningen var en garanti til ansatte, lokalpolitikere og lokalsamfunn da domstolsreformen ble vedtatt i 2021.

– Når denne garantien foreslås fjernet etter bare få år, er det naturlig å spørre hvor mye de politiske løftene egentlig var verdt.

Frykter sentralisering

Nilsen mener endringen kan få konsekvenser langt utover bemanningen.

Hun frykter at dette er starten på en ny sentralisering av domstolene.

Hun viser til at domstolsreformen førte til sterke reaksjoner da den ble vedtatt i 2021.

Det viktigste punktet i reformen var en reduksjon av antall tingretter fra 59 til 23.

– Det var et betydelig engasjement blant lokalpolitikere, ansatte og lokalbefolkning.

– Hele reformen var et kompromiss om at det skulle være minimumsbemanning. At det skulle være fagmiljøer rundt om i landet.

I 2025 ble flere tidligere domstoler gjenopprettet etter press fra regjeringen og Stortinget.

Nilsen frykter at små rettssteder over tid kan miste ansatte uten at domstolene formelt blir lagt ned.

– Hvis de ikke får forsikringer om at de skal ha en minimumsbemanning, blir de da bare faset ut i det stille? undrer Nilsen.

Trekker fram små domstoler

Sp og Ap skulle reversere domstolsreformen. Nå ber ansatte om ro

Nilsen peker på flere rettssteder som kan bli sårbare dersom kravet fjernes.

Hun nevner Tynset i Hedmark, Ringerike og Hallingdal, Gudbrandsdalen og Hardanger og Voss.

– Kommer de til å røre disse også?

Varsler flaskehals

Også NTL-leder Kjersti Barsok mener budsjettet gir for lite til domstolene.

– Når Politiet og PST får mer penger, gir det flere saker til domstolene, som allerede har stor saksmengde og høyt arbeidspress. NTL mener budsjettforslaget gjør for lite til å øke den faktiske kapasiteten i hele straffesakskjeden.

Hun mener problemet bare flyttes dersom domstolene ikke blir styrket.

– Uten flere saksbehandlere, administrativt ansatte og andre fagfolk i domstolen, flytter man bare på flaskehalsen. Hvis vi mener alvor med å bekjempe kriminalitet, må vi jo fjerne flaskehalsen helt, sier Barsok.

Vil ha selvbetjeningsløsninger

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) understreker til Advokatbladet at dette ikke er et første skritt i retning av nedleggelser.

Hun vil frigjøre penger som domstolen kan bruke på selvbetjeningsløsninger som vil redusere partenes kostnader.

Leder Siri Teigum i Advokatforeningen sier til Advokatbladet at gode selvbetjeningsløsninger nok ikke kan erstatte den uavhengige juridiske rådgivningen som i mange saker er avgjørende for å vurdere om man faktisk har en sak som er verdt å føre for en domstol.

Wenche Nilsen i NTL Domstolene mener det blir feil dersom digitalisering skal finansieres ved å svekke bemanningen.

– Jeg sier ja til digitalisering, men ikke på bekostning av bemanning. Det erstatter ikke behovet for kompetente ansatte.