Flere saker
Dette er en sak fra
NTL-Magasinet
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Les mer fra oss
Beredskap
Sør-Varanger-ordfører Magnus Mæland mener Norge mangler politikk for å sikre arbeidsplasser og investeringer i nord. Nå ber han LO om å engasjere seg.
– Hvis man skal kjempe for norske arbeidere, ja, da må man kjempe for nordområdene.
Det var det klare budskapet fra Sør-Varanger-ordfører Magnus Mæland (H) da han besøkte LO Stats Kartellkonferanse onsdag.
I samtale med utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) diskuterte han hvordan den urolige verdenssituasjonen får direkte konsekvenser for norske lokalsamfunn.
For Mæland er dette hverdagen. I Sør-Varanger, med rundt 10.000 innbyggere, merkes den sikkerhetspolitiske utviklingen på en helt annen måte enn i mange andre norske kommuner.
– Jeg blir tvunget til å ha en holdning til basesoneforsvaret, monumentpolitikk, desinformasjon og påvirkningsforsøk, sa han fra scenen.
Bare 15 minutter unna trenes russiske soldater som skal til Ukraina. Den russiske Nordflåten ligger noen timers reise unna, og verdens største arsenal av atomvåpen befinner seg like over grensa.
Men det er ikke bare sikkerhetspolitikken som preger kommunen.
Sanksjonene mot Russland har fått store økonomiske konsekvenser for Sør-Varanger.
Før Russlands fullskalainvasjon av Ukraina hadde kommunen en betydelig maritim næring knyttet til russiske fiskefartøy som kom til norske havner.
Den virksomheten er nå borte.
– Vi har mistet en hel maritim sektor. Det betyr mange millioner kroner i tapte inntekter og noen hundre arbeidsplasser som er borte, sier Mæland til FriFagbevegelse.
Flere lokale selskaper som jobbet opp mot de russiske fiskefartøyene, har dermed mistet livsgrunnlaget sitt.
Ordføreren understreker at det er Russland som har skylda for situasjonen. Likevel mener han at Norge må bli flinkere til å håndtere de økonomiske konsekvensene av den nye sikkerhetspolitiske virkeligheten.
Han etterlyser det han kaller geoøkonomiske virkemidler.
– Vi snakker mye om geopolitikk, men lite om geoøkonomi. Det er en tabbe i norsk politikk.
Med det mener han en mer aktiv politikk for å sikre investeringer, verdikjeder, handelsruter, logistikk, teknologi og medisiner.
Mæland mener det er et stort gap mellom hvor viktig nordområdene omtales som i nasjonale strategier, og hva innbyggerne faktisk opplever.
Samtidig står distriktene midt i store demografiske endringer.
Det betyr at kommunene må omstille seg og sikre arbeidskraft samtidig som den sikkerhetspolitiske situasjonen blir mer krevende.
– Det folk ser, er fraflytting og manglende risikovilje og kapital, sier han.
Et eksempel er gruvedriften i Sør-Varanger. Kommunen er avhengig av et tydelig signal fra staten om hvorvidt det skal satses videre på gruvedrift.
At utenrikspolitikken også blir innenrikspolitikk, fikk Mæland erfare allerede ti dager etter at han ble ordfører i 2023.
Da la han ned en krans ved frigjøringsmonumentet i Kirkenes for å hedre de sovjetiske soldatene som bidro til frigjøringen av Øst-Finnmark.
Kransen hadde gule og blå farger, en støtte til Ukraina.
Da den russiske generalkonsulen la sin krans over Mælands, reagerte ordføreren og flyttet på den russiske kransen.
Det som senere ble omtalt som kransekrigen, fikk stor oppmerksomhet.
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov gikk offentlig til angrep på Mæland. Den norske ambassadøren i Moskva ble kalt inn på teppet, og ungdommer i russiske uniformer demonstrerte foran den norske ambassaden.
Det ble også laget et manipulert dronebilde rettet mot ordføreren. Saken ble etterforsket av politiet.
Mæland sier han ikke først og fremst var bekymret for selve bildet, men for hvor det kom fra da han fikk vite at det var en russisk drone involvert.
Det ble en dramatisk start på ordførerjobben.
Det har roet seg siden den gang, men det sendes tydelige signaler om hvor kommunen står i samarbeidet med nabolandet.
For noen dager siden fjernet kommunen den kjente vennskapsstatuen i Kirkenes – en treskulptur av en norsk løve og en russisk bjørn som danser sammen.
Skulpturen var en gave i forbindelse med Barentssamarbeidet fra russiske myndigheter i Murmansk, som et symbol på fred og samarbeid i nord.
Den har stått på rådhuset i nesten tretti år, men nå er den satt på lager.
På LO Stats kartellkonferanse møtte Mæland utenriksminister Espen Barth Eide til samtale.
Eide tegnet her et bilde av en verden der de internasjonale spillereglene Norge har bygget sin velstand på, er under press.
– Verden har ikke sett så bekymringsfull ut siden slutten av andre verdenskrig.
Han trekker fram tre store utfordringer: En ny og mer krevende verdensøkonomi, krigen i Ukraina og en demokratisk utvikling som går i feil retning flere steder i verden.
Han viser til at Norges velstand og den nordiske modellen også bygger på internasjonalt samarbeid og handel.
– Norge eksporterer det vi produserer, og importerer det meste av det vi bruker. Derfor er vi avhengige av at verdensøkonomien fungerer.
Eide mener Norge må bevare gode relasjoner til USA, samtidig som vi bygger sterkere bånd til andre land.
Han peker også på at Norge kan risikere å havne på utsiden av det europeiske samarbeidet dersom vi ikke jobber aktivt for å holde oss tett på EUs indre marked.
– Når noen blir mindre ansvarlige, må andre bli mer ansvarlige. Vi må ta vare på den verdensordenen vi har, sa utenriksministeren.
Mæland mener Norge må ta inn over seg hvor raskt verden endrer seg.
Han advarer mot å tro at Russland og Kina tenker og handler ut fra de samme verdiene som Norge.
Han trekker også fram hvor sårbart demokratiet kan være dersom autoritære krefter får større innflytelse.
Mæland mener Norge må bli langt mer bevisst på hvordan økonomiske interesser, sikkerhet og politikk henger sammen.
Derfor var det også viktig for ham å delta på Kartellkonferansen.
– LO er en av våre nærmeste allierte. Jeg vil hamre inn et budskap om at vi må få nye geoøkonomiske virkemidler, sier han.