Krever mer til Sivilforsvaret

Sikkerhetssituasjonen i verden og i Norge er blitt mer uforutsigbar, og regjeringen legger stor vekt på å styrke beredskapen.

Forsvaret har fått store økninger i tilskuddene de siste årene, bare for 2027 foreslår regjeringen en bevilgning på 191 milliarder kroner.

NTL har lenge vært opptatt av totalberedskap, og nå er forbundet bekymret for at det ikke satses nok på den sivile delen av beredskapen.

Sivilforsvaret er statens viktigste sivile forsterkningsressurs, kan man lese i totalforsvarsmeldingen.

Og regjeringen har tidligere satt som mål å øke antall tjenestepliktige i Sivilforsvaret fra 8000 til 12.000 i løpet av åtte år.

NTL frykter at med de bevilgningene som ligger i statsbudsjettet for 2027, blir det målet umulig å nå.

Mona Enge er leder i NTL Samfunnssikkerhet og beredskap. Hun sier at med det tempoet regjeringen legger opp til, vil det ta 16 år i stedet for åtte å nå målet om 12.000 tjenestepliktige. 

– En bevilgning på 35 millioner kroner, gir etter våre beregninger bare rom for å få inn rundt 250 nye tjenestepliktige, sier Enge til NTL-magasinet.

Skal den planlagte opptrapping gjennomføres på åtte år, må økningen ligge på 500 nye i året. Enge mener at bevilgningen for 2027 bare dekker 40 prosent av det reelle behovet på 87 millioner kroner.

– Også behov for flere ansatte

Flere tjenestepliktige betyr også større behov for ansatte som kan ta imot dem og drive opplæring, påpeker Mona Enge.

– Styrkeoppbyggingen kan ikke skje på bekostning av de ansatte. Skal Sivilforsvaret styrkes, må styrkeoppbyggingen fullfinansieres, sier hun.

NTL mener at det må følge penger både til de tjenestepliktige og til de ansatte og ressursene som skal gjøre oppbyggingen mulig.

– Dersom ressursene ikke følger oppdraget, blir konsekvensen at våre ansatte må gjøre stadig mer for mindre, sier Enge.

Kritisk til mer sentralisering

Samtidig ønsker regjeringen å halvere antall distrikter i Sivilforsvaret. Det er NTL-leder Kjersti Barsok kritisk til.

– Vi mener en desentralisert struktur er helt avgjørende for totalberedskapen.

Hun er heller ikke veldig imponert over hvordan de ansatte og tillitsvalgte er tatt med i denne prosessen.

Her støttes hun fullt ut av Mona Enge.

– Når endringer får store konsekvenser for de ansattes arbeidssituasjon, må de tillitsvalgte involveres tidlig og reelt. De ansattes kompetanse og erfaring må være en del av beslutningsgrunnlaget, de kan ikke bli rådspurt etter at beslutningen er lagt fram.

Barsok synes prosessen rimer dårlig med regjeringens påståtte satsing på en tillitsreform. 

– Tillitsreform var en gang regjeringens «viktigste prosjekt i offentlig sektor» – nå er det så vidt en festtale, sier hun.