Studielånsrenten går opp 0,35 prosentpoeng

Nå har det blitt dyrere å studere

Ved nyttår ble studielånsrenten økt med 0,35 prosentpoeng.

Den flytende renten på studielån går opp fra 1,756 mot slutten av 2016 til 2,109 fra 1. januar.
Den flytende renten på studielån går opp fra 1,756 mot slutten av 2016 til 2,109 fra 1. januar.
Publisert Sist oppdatert

Slik endres studielånsrenten

Endringer av renten i Lånekassen ble vedtatt i statsbudsjettet for 2017.

Fra 1. januar er den flytende renten på 2,109 prosent, mot 1,756 mot slutten av 2016.

De som bandt renten før oktober 2016 unngår rentehevingen ut avtaleperioden.

Samtidig skal studiestøtten økes med en uke i året, en opptrapping til 11 måneder i 2020.

Renteheving på studielånet er en av endringene som ble vedtatt i årets statsbudsjett. Ifølge Norsk Tjenestemannslag (NTL) sin ungdomsavdeling tilsvarer hevingen en økning på 20 prosent. Dette vil gjøre at renten på studielån nesten tangerer boliglånsrenten. Dermed må alle med gjeld til Lånekassen regne med å betale større avdrag i månedene som kommer. Dette vil ramme de nyutdannede aller mest.

– Vi er kritiske til at studenter skal finansiere skattekutt hos de rikeste ved at studielånsrenten øker, sier leder i NTL Ung, Sahar Azari.

UJEVNT: Sahar Azari, leder av NTL Ung, mener det er urettferdig at nyutdannede får det trangere økonomisk samtidig som de aller rikeste blir belønnet med skattelettelser.
UJEVNT: Sahar Azari, leder av NTL Ung, mener det er urettferdig at nyutdannede får det trangere økonomisk samtidig som de aller rikeste blir belønnet med skattelettelser.

I samme statsbudsjett ble det vedtatt at studiefinansieringen gradvis skal trappes opp til elleve måneder. Azari betegner dette som et stort steg på veien mot bedre studentøkonomi, men hevder samtidig at det er for lite og for sent. Hun peker på at prisøkningen fører til en reell inntektsnedgang for studentene.

Også moderforbundet NTL er skuffet over regjeringens studentpolitikk. 1. nestleder Kjersti Barsok, faglig ansvar for høyere utdanning, peker på at de økte kostnadene kan forskyve alles rett til å studere. Hun mener en gunstig studiefinansiering er viktig for lik rett til utdanning, uansett alder, kjønn, økonomi eller sosial situasjon, meddeler hun per epost.

– Dersom sjansene til å ta, og ikke minst fullføre, høyere utdanning skal være like, så må det legges politisk til rette for det. Det regjeringen gjør her er det motsatte, skriver Barsok.

• Dette blir det bråk om i 2017

• «Eg har høyrt folk presentere seg sjølv som «berre» tømrar»

• Ryddejobb til 2.500 milliarder kroner

Powered by Labrador CMS