Dette er en sak fra
NTL-Magasinet
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Les mer fra oss
Forsvaret
Tor Egil Vangstad (50) advarer om at boligmangel, rekrutteringskrise og høy arbeidsbelastning kan bremse forsvarsløftet.
Tor Egil Vangstad er nyvalgt leder for 10.500 medlemmer i Norges offisers- og spesialistforbund.
Vangstad var nestleder under NOF-leder Torbjørn Bongo som brått gikk bort i 2024.
– Jeg kan aldri bli som Torbjørn, som var en ruvende fagforeningsmann, med stor F. Jeg vil gjøre det på min måte, sier han.
– Jeg vet hvem jeg samarbeider godt med og hvem jeg skal ringe. Vi har et formalisert samarbeid med Arbeiderpartiet, men jeg kommer til å bruke hele bredden av det politiske spekteret for å få gjennomslag.
Aldri før har Forsvaret fått mer penger, og et samlet storting har vedtatt en historisk gjenoppbygging av militæret.
Bakteppet er en ny og krevende sikkerhetssituasjon i Europa og med krig i Ukraina.
Forsvarsløftet lover mer materiell, flere folk og økt aktivitet, men forbundsleder Tor Egil Vangstad advarer mot å tro at store budsjetter alene løser problemene.
– Jeg har reist en del rundt og ser at det ute i avdelingene spares. Vi henger etter med å rekruttere folk, det er for få boliger og infrastrukturen henger langt etter, sier han.
Vangstad har jobbet i Forsvaret siden 1997 og har tjenestegjort i både Hæren og i Luftforsvaret.
De siste årene har han vært nestleder i LO Stat og tidligere også nestleder i NOF.
En undersøkelse NOF selv har gjennomført, viser at militært ansatte i gjennomsnitt arbeider tilsvarende 1,4 årsverk.
For operativt personell skal gjennomsnittet være 1,7 årsverk.
– Dette er en altfor stor belastning for folk. Skal forsvarsløftet lykkes, må infrastruktur og personell følge med. Det er ikke mitt inntrykk at de gjør det. Forsvaret har voksesmerter, slår han fast.
Vangstad legger til at boligmangel er mer enn et spørsmål om velferd. For ham handler det også om at Forsvaret skal klare å rekruttere og beholde personell i områdene der behovet er størst.
Mange skal tjenestegjøre i tre til fem år. Det kan være risikabelt for dem å kjøpe bolig i et marked som er sårbart for omstillinger i Forsvaret.
– I deler av Nordland, Troms og Finnmark finnes det ikke et velfungerende leie- eller eie-boligmarked. Skal vi ruste opp her, må dette markedet holde tritt. Ellers får vi ikke folk til å flytte dit, og vi klarer heller ikke å beholde dem, advarer han.
Samtidig frykter Vangstad at faren for feil og korrupsjon kan øke når enorme investeringer skal gjennomføres raskt.
– Vi er avhengige av gode kontrollmekanismer og godt tilsyn, både for samfunnets tillit og den interne tilliten. Jeg har ikke grunnlag for å slå fast at det finnes en ukultur, men de store beløpene og forventningen om raske leveranser skjerper risikoen, sier han.
Et av de nye områdene NOF nå må forholde seg til, er bruk av kunstig intelligens og autonome våpen.
– Fagfolkene i egne rekker uttrykker en ektefølt bekymring for våpen som i teorien kan ta selvstendige avgjørelser. Det er skremmende, sier han.
Et annet område som også vil komme, er debatten om Norges allianseforpliktelser og landets forhold til atomvåpen.
– Norge kan ikke stille med et troverdig forsvar alene. Det er Nato som gir troverdig forebygging og avskrekking. Samtidig inngår atomvåpen i alliansens kapasitet. Det er kontroversielt, og medlemmene våre har ulike syn på dette, sier han.
Selv beskriver Vangstad atomvåpen som forferdelige våpen som han håper aldri blir brukt. Men diskusjonen må tas:
– Vi har lenge kunnet si at Norge ikke har atomvåpen, samtidig som vi har vært beskyttet av alliansens atomparaply. Nå diskuteres dette mer direkte, sier han
Vangstad sier at utspillene fra USAs president har utfordret alliansetankegangen, men at Nato står støtt.
– Tilbakemeldingene vi får, er at samarbeidet står støtt. Både på det operative og det byråkratiske nivået er det i stor grad «business as usual» med åpne linjer og gode relasjoner, sier han.
Samtidig mener han at presset fra USAs president har hatt én virkning europeiske ledere ikke kan overse.
– Retorikken hans kunne vi gjerne vært foruten. Men den har i alle fall vekket europeerne og satt fart i diskusjonen om å ta større ansvar for egen sikkerhet og øke forsvarsbudsjettene. Det skal Donald Trump ha, sier han.