Dette er en sak fra
NTL-Magasinet
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Les mer fra oss
Beredskap
Økt frykt for angrep: Regjeringen setter av 100 millioner til digital sikkerhet på veiene.
– Dagens veier er mer enn asfalt. De er også fulle av teknologi, som kameraer, sensorer og systemer som følger trafikken.
Det sier leder Henny-Kristin Asperanden Navarsete i Norsk Tjenestemannslag (NTL) i Statens vegvesen.
Regjeringen vil bruke 100 millioner kroner på digital sikkerhet på veiene. I statsbudsjettet peker Samferdselsdepartementet på at veisystemene er sårbare for dataangrep.
Satsingen kommer samtidig som norske sikkerhetsmyndigheter varsler om økt risiko.
– Vi ser i de ferskeste trusselvurderingene at viktig infrastruktur er særlig utsatt. Derfor er vi glade for at regjeringen ser hvor viktig veinettet er, sier Navarsete.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener Norge står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. PST venter også russiske dataoperasjoner i år.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) advarer samtidig om et mer alvorlig digitalt trusselbilde. De mener både offentlige og private virksomheter må være bedre rustet mot dataangrep.
Nestleder Marius Høgli Aas i NTL Veg jobber med IT og beredskap i Statens vegvesen.
Han forteller at stadig flere systemer er koblet sammen.
– Det gjør at vi får nye muligheter. Men det gjør oss også mer sårbare, sier han.
Ifølge Aas har Vegvesenet flere hundre tusen digitale enheter langs veiene.
– Det kan være alt fra temperatursensorer til kameraer, bommer, elektroniske skilt og nødtelefoner. Vi må vite hvor de er, hvem som eier dem og hvilke svakheter de har.
Vegvesenet bruker teknologi til å styre trafikken, holde fjelloverganger åpne og gi informasjon til trafikantene. De bruker også droner og kunstig intelligens.
– Tunnelene er egentlig som datamaskiner pakket inn i fjell. Vi må overvåke dem hele tiden for å sikre trygg trafikk, sier Navarsete.
Aas sier at Vegvesenet så langt ikke har vært utsatt for dataangrep. Likevel mener han trusselen er reell.
Nylig ble det kjent at kinesisk-eide leiebiler filmet soldater under en militær øvelse ved Oslo lufthavn. Videoene lagret også kodene soldatene tastet inn ved militære porter.
I fjor kom det også fram at hackere med tilknytning til Russland tok seg inn hos to norske virksomheter ved å utnytte svake passord, ifølge PST.
Tidligere i år ble mer enn 30 vind- og solkraftanlegg i Polen rammet av koordinerte dataangrep. Målet var å forstyrre driften og skade digitale systemer.
De 100 millionene som Vegvesenet nå får, skal brukes til å styrke både IT-systemene og teknologien ute på veiene.
Aas sier noe av satsingen kan gå til mer overvåking, bedre beredskap og flere ansatte som jobber med sikkerhet.
– Ting går mye fortere nå. Da må vi også jobbe raskere.
Navarsete mener pengene kommer på riktig tidspunkt.
Samtidig beskriver hun statsbudsjettet som stramt for Statens vegvesen.
– Det har lite rom for oppstart av nye prosjekter, og det er heller ikke nok penger til å stanse forfallet på veiene. Det er som forventet, når regjeringen vil satse på forsvar og helse. Men uten veien kommer ingen fram, heller ikke Forsvaret.
– Er 100 millioner til digital sikkerhet egentlig så mye?
– Vi trenger mer, men dette er en start. Det gjør oss bedre rustet mot angrep og reduserer risikoen for at viktige deler av veinettet stopper opp, svarer Navarsete.