Tipsene om trygdemisbruk øker på – men mange svindlere glipper for Nav

412.000 personer, nesten 15 prosent av arbeidsstyrken i Norge, var registrert som arbeidsledige i månedsskiftet mars/april 2020.

I tiden som fulgte, fikk Nav inn hundretusenvis av søknader om økonomisk hjelp.

Før pandemien var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for dagpenger 25–30 dager. 24. april kunne Aftenposten melde at Nav håpet å være à jour med søknadsbunken i slutten av juli.

Situasjonen var altså helt prekær.

– Da bølgen av dagpengesøknader kom i fjor måtte Nav hive rundt på hele etaten av den enkle grunn at man ikke hadde nok folk til å behandle alle søknadene om dagpenger. Det var alle mann til pumpene.

Det forteller sentral tillitsvalgt for NTL Nav, Tine Olsen, til NTL Magasinet.

Nav Kontroll

Alle avdelinger, inkludert Nav Kontroll som utreder saker om trygdemisbruk, måtte avgi personell til å behandle søknader om dagpenger. Det har gått på bekostning av andre oppgaver.

– Folk har vært veldig villige til å stille opp og la seg omdisponere i den store dugnaden. Samtidig ser vi at arbeidet med trygdemisbruk lider. Vår kapasitet har vært sterkt redusert i 2020, sier Jon Sigurd Kvello, hovedtillitsvalgt i NTL Nav Kontroll.

Ifølge Kvello ble omtrent halvparten av de ansatte i kontrollenheten satt til å behandle dagpengesøknader da koronakrisen traff Norge. Dermed hadde Nav mindre ressurser til kontroll av feilutbetalingssaker.

– Om lag 50 prosent av alle som jobber med trygdesvindel var omdisponert fra mai til juli 2020, og et stort antall har vært omdisponert også etter sommeren. Nav Kontroll har fremdeles folk omdisponert til dagpengebehandling, forteller Kvello.

Permitterte fortsatte å arbeide: Nav har fått 130 tips om trygdejuks

De tillitsvalgte er bekymret. Selv om avdelingene som har frigitt personell nå begynner å få disse tilbake, er det stadig nye områder som blir stengt ned på grunn av høyt smittepress og stadig nye arbeidere som blir permittert.

– En stor andel av befolkning er uten penger. Navs hovedfokus er der, og det ligger tungt på de ansatte at folk skal få pengene sine. Mange i Nav har utsatt ferien, jobbet mye overtid og det er hentet inn mange midlertidige ansatte, forklarer Tine Olsen.

Les også: Nå får Jonathan beholde dagpengene fram til sommeren: – En stor lettelse

Organisert virksomhet

Hovedfokus i arbeidet mot trygdesvindel har fra våren 2020 vært systematisk misbruk av korona-støtteordninger. Og det er ordningen med lønnskompensasjon som oftest blir misbrukt av organiserte kriminelle miljøer. Å avdekke dette krever mye ressurser.

– Det er viktig å ta de saken der vi ser organisert kriminalitet. Der trygdemisbruket er satt i system, sier Kvello.

For med koronapandemien fulgte det også en rekke nye ordninger. Arbeidsledige kunne blant annet søke om forskudd på dagpenger, mens bedrifter kunne søke om lønnskompensasjon for permitterte.

Med nye ordninger følger også nye muligheter for svindel.

Nav hadde 40 koronarelaterte saker i fjor. 33 av disse omhandlet lønnskompensasjon og det anmeldte beløpet utgjorde nesten 30 millioner kroner, en tredjedel av det totale anmeldte beløpet på 83 millioner kroner.

Samtidig har antallet saker som omhandler dagpenger blitt redusert til en tredjedel, arbeidsavklaringspenger til en fjerdedel, mens Nav hadde null anmeldte saker som gjaldt uførepensjon i fjor.

Saker som er mindre systematisk og ikke-organisert må ifølge Kvello vente. Rett og slett fordi det er for få folk til å håndtere sakene, både i og utenfor Nav Kontroll.

– Det fører til at saker blir gamle, med foreldelse av krav om tilbakebetaling eller henleggelser som mulige konsekvenser. Andre saker kan bli sterkt forsinket, og feilutbetalingene vokser seg større enn de hadde trengt, i motsetning til om vi hadde fått utredet dem raskt, forklarer Kvello.

Nav-direktør Hans Christian Holte er enig med sine tillitsvalgte. Også han mener den store nedgangen i antallet svindelsaker har en sammenheng med den formidable oppgaven Nav fikk i mars, og peker på at mangelen på menneskelige ressurser har ført til strengere prioritering internt.

– Det er ikke tvil om at det å få bukt med organisert kriminalitet er viktig, og det er nok riktig å si at det er en prioritert oppgave for oss, selv om vi er opptatt av å følge opp svindelsaker generelt. Av det vi har evnet å prioritere i fjor, har det vært viktig å ha trykket oppe på den mer organiserte arbeidslivskriminaliteten. Det er kriminalitet der vi ser at bakmenn står bak, kanskje benytter seg av flere ulike selskaper, de utnytter personer, og det henger ofte sammen med annen type kriminalitet. Så det å få bukt med dette, er en viktig prioritering for oss, fastslår Holte.

Dette skjer i tett samarbeid med blant annet Skatteetaten, Arbeidstilsynet og politiet.

Mye lest: A-krimsenterne krever lovendring for å kunne gjøre en bedre jobb mot skurkene i arbeidslivet

ABE-reformen

I 2015 innførte regjeringen Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen), som innebærer årlige kutt på 0,5-0,7 prosent i budsjettet til alle statlige virksomheter. Til nå har omtrent en halv milliard kroner og cirka 670 stillinger blitt borte fra Nav-budsjettene de siste fem årene.

Ifølge Tine Olsen er disse årlige ostehøvelkuttene sterkt medvirkende til at man ikke har mulighet til å følge opp alle tipsene.

– Det er veldig relevant for hele etaten. Det tilsvarer nesten sju hundre årsverk som vi kunne hatt god bruk for når koronakrisen rammet. Nå må ta inn mange midlertidige ansatte, og det tar en stund før de er oppe og går som gode saksbehandlere. Noe som er helt naturlig som nyansatt i Nav, forteller Olsen.

Nav-direktør Hans Christian Holte sier ABE-reformen fører til at Nav må prioritere hardere innenfor rammer som er litt trangere enn de ellers ville vært uten kutt. Og selv om det har blitt tilført ekstra ressurser for håndtere koronakrisen er det likevel bemanningen, ikke pengene, som er den største utfordringen, mener han.

– Våre kompetente medarbeidere har vært den største mangelvaren i år og fjor, heller enn budsjettet. Den største påvirkningen har likevel vært at Nav ble truffet hardt på sine kjerneområder og at også Nav Kontroll har måtte bidra inn der. Det andre er at noe av den mer oppsøkende kontrollaktiviteten har vært vanskelig å gjennomføre på grunn av sterke smitteverntiltak, forklarer Holte.

Likevel, selv om Nav ikke har mulighet til å kontrollere like grundig i dag som tidligere, skal ikke den gjennomsnittlige trygdemisbruker føle seg altfor trygg i fremtiden, mener Holte:

– Vi kommer til å ha etterkontroller, også i forhold til det som har skjedd med de enkelte støtteordninger, slik at vi også kan avdekke nye saker som ligger tilbake i 2020.