Ungarn vil lære av norske Akrimsentre 

Besøket i Oslo skjer i en politisk brytningstid i Ungarn. Etter 16 år med Viktor Orbán skal den ungarske regjeringen bygge opp arbeidslivet på nytt. Henriett Nádasné Raber er statssekretær i Ungarns sosial- og familiedepartement.

– Det er mange problemer og utfordringer i Ungarn nå, og vi prøver å finne ut hvor vi står. Vi måtte starte litt fra bunnen av etter valget. Vi trenger kanskje ett, to eller tre år for å vite hva situasjonen er, og om 10 år håper vi å ha et like godt system som dere her i Norge, sier hun.

Ved årets parlamentsvalg vant Péter Magyars parti Tisza 141 av 199 mandater, altså godt over det to tredelers flertallet som kreves for å gjøre grunnlovsendringer.

Rab understreker at det er store forventninger til den nye regjeringen.

– Velgerne er utålmodige og venter seg store endringer med en gang. Men det er ikke mulig å endre alt fra én dag til en annen. Vi må gjøre det steg for steg, sier Rab.

Den ungarske statssekretæren sier det ikke er lett å plassere den nye regjeringen på en enkel politisk høyre-venstre-akse. Men bekrefter at den nye regjeringen er opptatt av arbeidsfolk og å finne ut hva som fungerer best i arbeidslivet.

Ønsker å lytte til fagforeningene

For den ungarske delegasjonen i Oslo er ikke poenget bare å se på kontrollen, men også hente ideer til hvordan et land kan bygge en helhetlig arbeidslivspolitikk, der arbeidstilsyn, arbeidsmarkedspolitikk, sosial dialog og samarbeid med fagforeninger hører sammen.

– Vi har ikke så sterke fagforeninger som dere har i Norge. Det er få som er fagorganisert, men vi er opptatt av å lytte til hva fagforeningene mener før vi vedtar ny politikk, sier Rab.

Hun har selv ansvar for arbeidstilsyn, helse- og sikkerhetsinspeksjon og arbeidsmarkedskontroll i det ungarske departementet. For i Ungarn er ikke kontrollapparatet organisert som en egen etat på samme måte som i Norge, men ligger under departementet.

– Vi har mange kontrollmekanismer i Ungarn og gjør minst 15 000 tilsyn i året. Men vi ønsker å bli mer effektive, og derfor vil vi forbedre oss og finne enda bedre samarbeidsformer mellom etatene, sier Rab.

Deler erfaringer fra Norge

I møtet på Akrimsenteret i Oslo deler Pål Skaufjord i Den europeiske arbeidsmyndigheten (ELA) og Pål H. Lund fra Arbeidstilsynet villig vekk sine erfaringer. De snakker blant annet om felleskontroll, åpen informasjonsdeling og sterke fagforeninger. Arbeidslivskriminalitet lar seg sjelden bekjempe av én etat alene, mener de. 

Erfaringen strekker seg tilbake til 2015, da ulike etater ble samlet i Akrimsentre; Arbeidstilsynet, Skatteetaten, Nav og politiet.

Norge er altså en del av det europeiske ELA-samarbeidet som er opprettet for å sikre effektiv og rettferdig bevegelse av arbeidere på tvers av landegrensene innenfor det indre markedet.

Pål Skaufjord som tidligere har vært tillitsvalgt for NTL i Arbeidstilsynet, bor i dag i Bratislava og jobber for organisasjonen. Det er ELA som koordinerer og støtter felles tilsyn mellom land når arbeidstakere, arbeidsgivere og leverandørkjeder krysser landegrensene.

– Vi jobber med å gjøre det vanskeligere for useriøse aktører å utnytte forskjeller i regelverk, kontroll og håndheving mellom land. Jeg synes det er veldig bra at de ungarske myndighetene ser på hva vi har gjort i Norge, sier han.