Dette er en sak fra
NTL-Magasinet
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Les mer fra oss
Ostehøvelkutt, samfunnssikkerhet og beredskap
God samfunnsberedskap er ikke mulig uten en sterk offentlig sektor, mener lederen av Norsk Tjenestemannslag (NTL). Hun advarer mot flere ostehøvelkutt.
Kjersti Barsok var en av flere forbundsledere i LO som deltok på Stortingets høring om samfunnssikkerhet og beredskap 19. januar.
Solberg-regjeringen har laget sin andre sikkerhetsmelding, som beskriver politikken for en fireårsperiode. Mens den første meldingen hadde hovedfokus på beredskap, rettes oppmerksomheten denne gangen særlig mot forebygging.
Agenda-forsker: Sentraliseringen er med på å svekke vår felles beredskap
Under høringen sa NTL-leder Kjersti Barsok at det er positivt at regjeringen har fylt beredskapsbegrepet med et bredere innhold enn tidligere.
Samtidig brakte hun med seg flere advarsler og oppfordringer til politikerne i justiskomiteen.
– En helhetlig koordinert beredskap krever at de ulike etatene sikres nok ressurser til å utføre sine samfunnsoppdrag på en god måte. Her er vi rett og slett ikke enige i framstillingen i stortingsmeldingen, sa hun på video fra kontoret.
NTL har i flere år påpekt at ABE-reformen, eller ostehøvelkuttene i offentlig sektor, får store ringvirkninger når det gjelder sikkerhet og beredskap.
Saken fortsetter under bildet.
Barsok nevnte noen eksempler på hva NTLs medlemmer driver med på dette området: De jobber for jobber for sikkerhet i luften og på sjøen, trygge veier, sikring av arbeidsplasser og stabil energiforsyning over hele landet.
– Problemet vårt, og grunnen til at vi er her i dag, er jo at våre medlemmer opplever at det blir stadig mindre tid og folk til å løse disse oppgavene, sa Barsok og føyde til:
– Vi opplever at beredskapsetatene ofte er gjenstand for høye ambisjoner fra alle regjeringspartiene, men det er jo samtidig rart å høre dem gjenta at «staten er for stor og for dyr». Hvilke av disse etatene har vi egentlig råd til å bygge ned? Folkehelseinstituttet? Helsedirektoratet? NVE? DSB? Ostehøvelkutt er en farlig øvelse!
Koronarapport: Sjokkert over hvor dårlig forberedt Norge var da covid-19 kom til landet, tross advarsel i november
En ting er etatene hver for seg, noe annet er det samarbeidet som er helt nødvendig, ikke minst i en krisesituasjon. Barsok mener at blant annet pandemien tydelig har vist oss hvor vanskelig det er når mye skjer på likt. Der fremhevet hun spesielt Sivilforsvarets rolle.
– Det har ikke vært måte på hva slags beredskapskapasitet Sivilforsvaret skal ha, også under koronapandemien. Sivilforsvarets oppgaver innebærer i stor grad å være «føtter på bakken», å sørge for at mannskaper er tilgjengelige. Skogbranner, flommer og manngard krever folk. Likevel har Solberg-regjeringen gitt dem reduserte budsjett og krevd stadig mer effektivisering.
Egne budsjettposter kreves også for å kunne samarbeide på tvers, påpeker Kjersti Barsok. De som skal utføre oppgavene må ha tilstrekkelige ressurser til å øve, trene og utvikle seg.
– Da må øvingsfasiliteter bygges opp, ikke ned.
Torbjørn Bongo, forbundsleder i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF), framhevet også behovet for å trene på samarbeid under stortingshøringen. Han nevnte at Forsvaret ofte er i beredskap i forbindelse med kriser som ras, redning og pandemi.
– Hvis vi skal gjøre en god jobb sammen med de andre etatene, må vi øve, trene og lære. Ellers fungerer det ikke når man trenger det som mest. Og vi må øve og trene sammen, ikke bare hver for oss.
For Asle Aase, leder av Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF), er det ubegripelig at ikke hans yrkesgruppe er nevnt i en slik stortingsmelding.
– Som om ikke vi er en aktiv del av samfunnssikkerheten. Vi skal blant annet rehabilitere innsatte til et liv etter fengselsoppholdet, det er veldig viktig for samfunnssikkerheten. Men årlige budsjettkutt setter oss ut av stand til å sikre at dette skjer på en god måte.
Som et annet eksempel nevner Aase arbeidet med å hindre radikalisering i fengslene. Han mener at da må man være til stede og observere for å få med seg utviklingen.
– Det er kriminelt dårlig at vi ikke er en del av denne meldingen, når vi sitter på løsningen på en del av de store, viktige oppgavene, slår Aase fast.