Vil ta tilbake kontrollen over norske data

Du har sittet i fengsel etter råkjøring. Du hadde klamydia som ungdom. Slike opplysninger vil man helst ikke at skal havne hvor som helst. Og heller ikke detaljer om landets sikkerhet.

Så hvem skal sitte med kontrollen, norske myndigheter eller amerikanske teknologiselskaper?

Det er et spørsmål som har blitt stadig viktigere i takt med at offentlige tjenester flyttes over på digitale plattformer eid og driftet av selskaper utenfor Norge og Europa.

Fagforeningen Forent, tidligere NTL, har i mange år kjempet for mer digital kontroll. 

– Dette handler om trygghet, sikkerhet og beredskap. Og om digital suverenitet. Vi må ha nasjonal kontroll, sier Forent-leder Kjersti Barsok. 

Fagforeningen har med seg flere partier, og både SV og Rødt mener Norge må ta større kontroll over den digitale infrastrukturen. De advarer mot at viktige samfunnsfunksjoner blir for avhengige av noen få amerikanske selskaper.

SV-leder Kirsti Bergstø mener det handler om grunnleggende kontroll og om hvem som har makt over egen informasjon og data.

– Vi vet at dette er sårbart, for det er noen veldig få amerikanske selskaper som sitter på kontrollen over informasjon om oss, både samfunnskritisk informasjon og personopplysninger, sier hun.

Vil bygge opp norske alternativer

Digital suverenitet handler om Norges mulighet til å ta selvstendige beslutninger i en digital verden.

Det betyr ikke at all teknologi må utvikles og driftes i Norge, men at vi må ha kontroll over de viktigste dataene og funksjonene våre.

Bergstø mener Norge har brukt for lite penger på å bygge opp egne alternativer.

– Nå bruker vi mange milliarder kroner til disse amerikanske selskapene i stedet for å bygge opp alternativer og bygge opp under de alternativene som finnes både i norsk, nordisk og europeisk regi.

SV har foreslått en nasjonal exit-strategi for å redusere avhengigheten av amerikanske teknologiplattformer. Partiet vil også investere i norsk og europeisk skyinfrastruktur og bygge opp offentlig teknologisk kompetanse.

Partiet fremmet forslag på Stortinget om en nasjonal skyløsning først i 2022. SV har også fremmet nye forslag om digital suverenitet, blant annet i vår.

I 2023 anbefalte Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) å opprette en statlig eid og driftet skytjeneste, i tillegg til å bruke en privat kommersiell skytjeneste. Regjeringen valgte senere å gå bort fra anbefalingen om en statlig sky.

Nå går også Rødt inn for å bygge en statlig sky der de mest samfunnskritiske funksjonene driftes av staten.

Partileder Marie Sneve Martinussen mener at vi har vært for naive. 

– Vi har ikke forstått hvor kritisk infrastruktur internett er, og hvor avhengig vi er av det og hvor lett det kan misbrukes. 

Hun viser blant annet til at amerikansk lovgivning kan pålegge amerikanske selskaper å utlevere data til amerikanske myndigheter, også når dataene er lagret i Norge.

– Vi vil ta kontroll over kritisk digital infrastruktur og sensitiv data og ha kontroll over det i Norge. Da trenger man en statssky, anmoder hun. 

Advarte mot amerikansk system

Forent har i flere år jobbet for at staten skal ta større ansvar for egen IT-utvikling og drift.

Forbundet mener det offentlige må bygge opp egne fagmiljøer og ikke bare kjøpe ferdige løsninger fra private leverandører.

Et konkret eksempel er det planlagte felles systemet for identitets- og tilgangsstyring ved universiteter og høyskoler. Systemet skulle bygge på amerikansk teknologi og bruke Amazons skytjenester.

Forent reagerte på hvilke opplysninger som kunne bli tilgjengelige for amerikanske selskaper. Tillitsvalgte og fagfolk i forbundet bidro til å avdekke at systemet kunne omfatte mer informasjon enn det departementet og Sikt først hadde opplyst.

Etter spørsmål fra Rødt og ytterligere undersøkelser satte statsråden pålegget på pause 18. september.

– Rødt ville aldri ha oppdaget det uten fagfolkene, sier Martinussen.

For Barsok handler dette også om å bruke kompetansen som allerede finnes i offentlig sektor.

– Offentlig sektor har store, gode IT-miljøer, så dette er et spørsmål om vilje og prioriteringer.

Hun mener det offentlige ikke bare må eie løsningene, men også drive dem selv.

Vil ha politisk handling

Nå håper Barsok at den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen kan gi større politisk vilje til å ta grep.

– Sikkerhetssituasjonen er skrudd til ganske mange knepp bare det siste året, og jeg opplever også litt nye takter fra regjeringen. Det er et annet fokus, det har skjedd noe, og det er helt klart et vindu her.

Bergstø sier SV vil ta spørsmålet om digital suverenitet inn i budsjettforhandlingene.

– Vi har som mål å fortsette å dytte dette framover. Vi gir oss ikke selv om vårt forrige forslag om nasjonal sky har falt, og selv om vi ikke kom dit vi ville om exit-strategi for å få mer kontroll selv i våres, driver vi arbeidet videre. 

Hun mener det er en svakhet dersom Norge bygger opp forsvar og beredskap uten samtidig å sikre kontroll over den digitale infrastrukturen.

For Barsok er det også viktig at de ansatte blir involvert når nye løsninger skal utvikles.

– Det er folk ute i virksomhetene her og gjør oppgavene som vet hvor skoen trykker og hva de trenger og ikke trenger. Det er derfor medbestemmelse er så smart og kostnadseffektivt, konstaterer hun.