Fem frakkefledde mennesker i et hvitt rom. De sitter foran hvert sitt skjerm.
Smaksdommere gjør seg klare til dagens prøving. I det de setter seg får ingen lov til å prate, og fotografen sendes ut.

– Dere skulle visst hvor mye skvip vi siler ut

Det er strenge regler når Vinmonopolets smakspanel skal blindteste vin. 

Publisert

Saken oppsummert

  • Butikkansatte i Vinmonopolet blindtester vin for basisutvalget.
  • Panelet vurderer lukt, smak og munnfølelse etter faste kriterier.
  • Strenge regler skal sikre lik behandling av alle leverandører.

Fem butikkansatte sitter rundt et bord i et hvitt møterom i Bjørvika i Oslo.

Den frakkekledde forsamlingen har nettopp luktet, slurpet, smakt og spyttet ut to ulike viner.

Mer spesifikt albariño eller grüner veltliner-viner fra New Zealand.

Nå har de delt poengscorene de har gitt vinene. Blikkene rettes mot Stephen Fulker, en av de fem i dagens dommerpanel i Sensorisk prøveinstans, Vinmonopolets uavhengige smakspanel.

I dag får Fulker åpne diskusjonen med å forklare hvorfor han er uenig med de andre smaksdommerne.

Mann i hvit frakk smaker vin ved et bord med vinglass i et lyst lokale.
Stephen Fulker har jobba med vin siden han var engelsk litteraturstudent i Canada.

– Det er ikke nok energi, den er litt tung. Selv om det er mye moden frukt her, er den ikke energisk nok. Er ingen enig med meg, spør Fulker ut i lufta.

Blindtesting

Dommerne jobber til daglig som butikkansatte i ulike vinmonopolutsalg i Oslo-regionen.

Oppgaven deres å vurdere den sensoriske kvaliteten, altså hvordan vinen oppleves gjennom lukt, smak og munnfølelse – hvordan den føles i munnen.

Det gjør de ved å blindteste vin. Ingen flasker eller etiketter er å se i prøvingsrommet. Kvaliteten måles opp mot produktspesifikasjoner fra Vinmopolet.

Dagens prøving hadde to kvaliteter som kriterium.

Den første: at fruktkvaliteten oppleves som sunn, uten markant preg av syntetisk fruktsmak slik du finner i drops eller godteri.

Det andre kriteriet er at vinen skal ha en «energisk» karakter.

Energisk kvalitet

Anders Stueland er fagansvarlig for Sensorisk prøveinstans. Han forteller at dommerne må beherske 128 sensoriske begreper.

Anders Stueland er fagansvarlig for Sensorisk prøveinstans i Vinmonopolet.
Anders Stueland .

– Målet er å gjøre subjektive sanseinntrykk om til målbare og sammenlignbare vurderinger, sier han.

Dommerne gir vinene karakterer fra én til ni – hvor ni oppfyller kriteriet best.

For Stueland handler «energisk» om hvordan en vin oppleves levende i munnen. Begrepet favner flere kvaliteter samtidig, som fruktkonsentrasjon, saftighet, struktur og lengde.

– Nesten som om jordbæret eksploderer og spreller i munnen, sier han med tydelig engasjert stemme.

Selv om begrepet «energisk» er komplekst, mener HK-medlemmet at det er et av de sensoriske uttrykkene dommerpanelet oftest er enige om.

Kalibrering av instrumentene

Før dagens hovedoppgave går dommerne inn i forprøverommet for å bli kjent med par viner som er typiske for vinene de skal smake i dag.

Denne samkjøringen av smaksdommerne kalles for kalibrering.

Gjennom felles diskusjoner og prøvesmakinger blir de enige om hvordan kvalitetskriteriene skal forstås og vurderes.

Da kan panelet fungere mest mulig likt og konsekvent når de skal inn og smake individuelt.

For Stephen Fulkers del betyr det å ta til seg tilbakemeldingene fra de andre dommerne og justere sin oppfatning av hvor energisk den første vinen var.

– I retrospekt hadde jeg kanskje ikke tenkt nok på at disse var viner fra New Zealand og ikke det europeiske kontinentet som jeg oftest forbinder med albariño og grüner veltliner, sier han etterpå til HK-Nytt.

Strenge regler

– Dommerne skal ikke opptre som vinkritikere eller følge personlig smak. De skal fungere som måleinstrumenter, poengterer Stueland.

Og når måleinstrumentene – dommerne – er kalibrerte og enige, går de inn i det sensoriske rommet. Her er det strengt.

Hånd med penn noterer på et skjema ved siden av vinglass og stålvask.
Under kalibreringen noterer dommerne kommentarer og karakterer fra en til ni.

HK-Nytt får ikke bli med inn under selve prøvingen. Dommerne skal ikke påvirkes av ytre faktorer.

Så strengt er det at ingen av dem skal snakke, humre eller lage unødige lyder.

Hver dommer sitter i båsen sin og konsentrerer seg om sansene i møte med vinen.

Nåløye

 – Når vi rekrutterer smaksdommere, er det et nåløye å komme gjennom. Sist meldte 30–40 interesserte seg. 15–20 ble med videre til opplæring, forteller Stueland.

For hver prøving kalles det inn seks smaksdommere hvor en er vara i tilfelle noe skulle skje. En forkjølelse er nok til å sette smakssansene ut av spill.

Alt må ligge til rette for en mest mulig nøytral vurdering av alle de alkoholdige produktene som skal vurderes til polets basisutvalg. Viner du finner på alle pol.

David og Goliat

Ifølge en forskrift om Vinmonopolets innkjøpsvirksomhet skal innkjøpene «sikre likebehandling» av leverandørene.

Tre frakkekledde mennesker med hvitvin foran seg.
Stephen Fulker og Agnieszka Barouni under en diskusjon om tropiske frukter i albariñoviner.

– Vi er garantister for at en liten ukjent produsent kan komme på en like god hylleplass som en stor og kjent produsent, sier Stephen Fulker.

Han er selv fra Canada og forklarer at likebehandlingsprinsippet er unikt i verdenssammenheng.

I resten av verden er det mer vanlig at økonomi og de største produsentene styrer markedet.

Agnieszka Barouni nikker. Selv er hun utdannet sommelier.

Før hun begynte å jobbe på Vinmonopolet var hun ansvarlig for vinkartene på noen av de mest kjente restaurantene i hovedstaden.

Kvinne i hvit frakk med hvitvin.
SOMMELIERBAKGRUNN: Agnieszka Barouni har bakgrunn som sommelier og jobber i dag på polutsalget på CC Vest i Oslo.

– Å være en del av Sensorisk prøveinstans betyr å bli en del av den faglige toppen på Vinmonopolet, sier Barouni.

– Det er lærerikt og inspirerende å være omgitt av så flinke meddommere.

Nettopp fordi måleinstrumentene er mennesker, er det viktig at smakspreferanser legges til side.

Under forprøven nevner flere at de personlig ikke liker guavafrukt.

Men tropiske frukter kan i tillegg til gule og grønne epler, forventes i albariño eller grüner veltniner-vinene. Guava er velkommen i dag.

Akkreditert laboratorium

Et par timer før dommerne ankommer, er panelleder Beata Milewska-Marecka og Roy Normann i full sving. HK-medlemmene bærer ut viner fra lageret og skjenker riktig i glassene.  

Hvert av de tolv glassene får et tresifret id-nummer som føres inn i den samme programvaren dommerne bruker for å registrere karakterene de gir vinene.

Milewska-Marecka bruker dataene til å lage rapporter som sendes ut til blant annet innkjøperne.

Ikke minst får dommerne individuelle rapporter som er viktig læring for deres utvikling som smaksdommere. 

HK-medlemmet er ansvarlig for den tekniske gjennomføringen av blindsmakingen.

I det sensoriske rommet er det 19 grader og lyset er kontrollert. Dommerne skal ikke påvirkes av ytre faktorer.

– Jevnlig kontrollerer vi alt fra temperaturer til måleinstrumenter, forteller panellederen.

Parfymerte produkter er også forbudt – lufta skal være luktfri.
– Jeg bruker ikke balsam i håret, sier Milewska-Marecka.

Skvip

Også dommerne kontrolleres i hver prøving ved at de må smake på samme vin flere ganger.

Om de gir ulik karakterer på samme vin over tid vil dommeren i verste fall erstattes av en ny i panelet.

Smaksstasjon med vinprøver i glass, vask, tastatur og skjerm hos Vinmonopolet.
Ingenting skal distrahere dommeren når hun setter seg i båsen sin for å smake.

Temperaturen i vinen skiller seg fra den vi vanligvis drikker. Den skal aldri være 1,5 grad over eller under 19 grader celsius. Altså etter den internasjonale laboratoriestandarden.

– Dette er absolutt ikke noen vinklubb. Alle skal få likebehandling slik loven krever, sier Stueland.

Det er store forskjeller i kvaliteten på viner dommerne tester forteller Stephen Fulker.
– Dere skulle visst hvor mye skvip vi siler ut.

 

Powered by Labrador CMS