Statsbudsjettet 2027

Dette betyr statsbudsjettet for deg

Statsbudsjettet for 2027 byr på kutt i inntektsskatt, videreføring av makspris på barnehage og dyrere drivstoff.

Illustrasjonsbilde av en butikkmedarbeider, penger og en som fyller drivstoff.
Publisert Sist oppdatert

Saken oppdateres.

Onsdag klokka 10.00 la regjeringen fram forslag til statsbudsjett for 2027. 

Budsjettet som regjeringen nå foreslår kan få konsekvenser for nordmenn over hele landet. 

Her er noen av de viktigste punktene for: 

  • Privatøkonomien

  • Arbeidstakeren

  • Trafikanten

  • Pensjonisten

  • Pasienten

  • Studenten og eleven

  • Barnefamilien

Privatøkonomien

Høyere norgespris: Regjeringen foreslår å justere Norgespris på strøm fra 40 øre til 45 øre per kilowattime før moms (56 øre med moms). I forslaget til statsbudsjett for 2027 er det satt av 16,4 milliarder kroner.

Kutt i inntektsskatten: Regjeringen foreslår å kutte inntektsskatten med 6,4 milliarder kroner. For en person med årslønn på 750.000 kroner betyr det 1750 kroner i året.

Slik slår endringene i inntektsskatten ut for ulike inntektsnivåer:

  • 343.800-610.200 kroner: 1000 kroner i skattelette

  •  610.200-705.200 kroner: 1200 kroner i skattelette

  •  705.200-811.200 kroner: 1600 kroner i skattelette

  • 811.200-953.400 kroner: 1800 kroner i skattelette

  • 953.400-1.228.800 kroner: 2000 kroner i skattelette

  • 1.228.800 kroner og over: 3200 kroner i skattelette

Dyrere tobakk og alkohol: I statsbudsjettet for neste år foreslår regjeringen å øke avgiftene på alkohol og tobakk med henholdsvis 3,6- og 2,6 prosent. 

Lavere toll på klær: Tollsatsen på import av klær og tekstiler samles under én paraply og settes til 5 prosent. Tidligere har dette vært oppdelt med høyere tollsats.

Redusert toll vil gjøre det billigere for butikker å importere varer. Dermed blir det lettere for butikker å konkurrere mot tollfri kleshandel på nett.

Arbeidstakeren 

Tiltak for å få flere i jobb: 240 millioner kroner mer til arbeidstiltak for å bidra til at flere kommer i jobb. Målet med satsingen er å nå ambisjonen om å få 150.000 flere personer i arbeidslivet innen 2030.

Flere får tilrettelagt arbeid: I statsbudsjettet for neste år foreslår regjeringen å bruke 49 millioner kroner ekstra på Varig tilrettelagt arbeid (VTA), som skal gi om lag 300 nye plasser. Regjeringen la i 2024 fram en plan om rundt 2000 nye VTA-plasser innen 2027. Med plassene i neste års budsjett er målet nådd, ifølge regjeringen. I dag finnes det i om lag 14 500 VTA-plasser i Norge, ifølge Dagsavisen.

VTA-bedriften Asker produkt kan bli flere neste år.

Justerer skattefradrag: I statsbudsjettet foreslår regjeringen å prisjustere fagforeningsfradraget fra dagens 8.700 kroner til 8.950 kroner. 

Forskuttering av sykepenger: Nav skal få større muskler til å håndtere forskuttering av sykepenger, og regjeringen setter av 50 millioner kroner ekstra for å få ned saksbehandlingstiden.

Trafikanten

Dyrere elbiler: Regjeringen vil fortsette å innføre moms på elbiler. De foreslår å redusere beløpsgrensen for momsfritak fra 300.000kr til 150.000 kr. Det betyr at du må betaler mva. for alt over 150.000 kroner.

Øker CO2avgiften: Regjeringen øker co₂-avgiften for bensin og diesel med henholdsvis 60 og 71 øre. Dette blir utlignet i stor grad av at veibruksavgiften for bensin og diesel, som kuttes med henholdsvis 40 og 44 øre pr. liter. Med andre ord blir bensin 20 øre dyrere, og diesel blir 27 øre dyrere. 

Nettdekning i togtunneler: Regjeringen vil bruke 135 millioner kroner i statsbudsjettet til å få bedre dekning i togtunneler. I første omgang er det tunneler på Gardermobanen, Bergensbanen og Vestfoldbanen, Kongsvingerbanen, Hovedbanen og Dovrebanen som skal rustes opp for bedre nett.

Det kan bli bedre dekning i togtunneler.

Billigere oppkjøring for yrkesfagelever: Regjeringen setter av 10 millioner kroner til et pilotprosjekt for å gjøre lappen billigere for yrkesfagelever, ifølge TV 2. I første omgang vil opp til halvparten av prisen for å ta lappen bli dekket, som et prøveprosjekt fra neste år. Målet er å få flere yrkesfagelever til å gjennomføre videregående opplæring. 

Viderefører månedskort-kutt: Regjeringen vil bruke 620 millioner kroner i tilskudd til billigere månedskort. Det vil gi den samme prisreduksjonen på 100 kroner som de rødgrønne partiene ble enige om i behandlingen av statsbudsjettet for i år. 

Pensjonisten

Alderspensjon øker: øker til 378 milliarder. Dette er en økning på 26 milliarder kroner. Hovedgrunnen til økningen er lønnsvekst, trygdeoppgjøret og at det stadig blir flere pensjonister.

Pensjonsskattefradraget: Minste pensjonsnivå for enslige vil fortsatt være helt skattefritt.

Pasienten 

Sykehus: 250 milliarder kroner foreslås til sykehusene i 2027. Det innebærer en bevilgningsøkning på 3,1 milliarder utover det som følger av blant annet lønns- og prisvekst.

Et nytt mål er at pasienter skal ha fått eller startet behandling innen 60 dager etter henvisning.

Opptrappingsplan i psykisk helse: Bevilgningen styrkes med 300 millioner kroner til psykisk helse- og rusmiddelfeltet.

Midlene til psykisk helse fordeles slik:

  • 70 mill. kr til økt døgnkapasitet i psykisk helsevern for barn og unge.

  • 60 mill. kr til utvikling og etablering av kommunale lavterskeltilbud.

  • 50 mill. kr til spesialisert rusbehandling for barn og unge.

  • 20 mill. kr til tiltak for å heve levealderen for personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer.

  • 20 mill. kr til samhandlingsmodeller mellom Nav og kommunehelsetjenesten.

  • Dessuten begrunnes 80 mill. kr av veksten i kommunenes frie inntekter med opptrappingsplanen og kommunale lavterskeltjenester.

Studenten og eleven

Mer til studenten: Regjeringen foreslår å justere basislånet og borteboerstipendet etter veksten i grunnbeløpet i folketrygda (G) framfor prisvekst. Da vil utdanningsstøtten følge lønnsveksten. Det betyr en økning på 4,21 prosent og vil gi studenten 7000 kroner mer i studieåret 2027–28 enn i dag.

Ingen endring i BSU: Boligsparing for unge (BSU) får ingen endringer. Skattefradraget på 10 prosent holdes likt, i tillegg til det årlige sparebeløpet på 27.500 kroner og det samlede taket på 300.000 kroner.

Studentboliger: Regjeringen foreslår å gi tilsagn til å bygge eller rehabilitere 3 050 flere studenthybler. De foreslår også 60 millioner kroner for å kompensere studentsamskipnader og studentboligstiftelser for høye strømpriser i studentboliger med felles strømmåling. Se pressemelding.

Smågrupper i grunnskolen: 465 millioner kroner skal brukes til å gi tettere og mer intensiv oppfølging i lesing, skriving og regning for elever på 1., 2., 5. og 8. trinn. Regjeringen sender også ut en høring for å lovfeste mer undervisning i mindre grupper, samt vurdere endringer i læreplaner og organisering på 1. trinn.

Folkehøgskole-kutt: Omgjøring til stipend ved fullført skolegang reduseres fra 40 til 15 prosent av basislånet fra høsten 2027.

Barnefamilien

Makspris på barnehage: 105,8 millioner kroner vil regjeringen bruke på å fortsette med makspris på 1200 for barnehage. Med dette forslaget vil en familie med ett barn i barnehage spare 33.000 kroner i året.

465 millioner kroner skal brukes til å gi tettere og mer intensiv oppfølging i lesing, skriving og regning for elever på 1., 2., 5. og 8. trinn.

Gratis SFO: 12 timer gratis SFO for 1.–3. trinn videreføres i regjeringens forslag. Også tolv timer gratis SFO for 4.-klassinger i levekårsutsatte områder blir videreført neste år.

Øker ikke barnetrygden: Regjeringen viderefører satsene for barnetrygd i 2027. Satsen for ordinær barnetrygd er 2012 kroner i måneden per barn.

Kutt i engangsstønad: Engangsstønaden utbetales til foreldre som ikke har opptjent rett til ordinære foreldrepenger (noe som ofte gjelder unge foreldre og studenter). Regjeringen foreslår å redusere engangsstønaden fra 92.468 kroner til 67.100 kroner fra 1. juli 2027, som tilsvarer en reduksjon på om lag 27 prosent. Forventet innsparing er 106 millioner kroner.

Powered by Labrador CMS