– Dyrtid er ikke noe folk bare føler

– Hverdagsøkonomien til folk preges av dyrtid og stor usikkerhet i verden rundt oss. Det slår også hardt inn at Norges Bank nettopp satte opp renta enda en gang, sier LO-leder Kine Asper Vistnes.

To dager før finansministeren legger fram regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år, går hun kraftig i rette med dem som hevder at den økonomiske situasjonen ikke er så alvorlig som folk sier.

Bakgrunnen er bataljen under Debatten i forrige uke, der Rødt-leder Marie Sneve Martinussen barket sammen med flere fagøkonomer. Økonomene argumenterte for at stikk i strid med det folk sier de opplever, så har de i gjennomsnitt fått bedre råd.

Martinussen svarte at hun blir «kvalm hver gang jeg hører høytlønte bankøkonomer prøve å forklare folk at det å ha dårlig råd, bare er en følelse».

– Håpløs debatt

– Den debatten var ganske håpløs, sa Vistnes, som sammen med sjeføkonom Roger Bjørnstad viste til en rekke momenter som nyanserer bildet vesentlig.

Det er blant annet altfor store forskjeller mellom folk til å trekke konklusjoner om økonomi og kjøpekraft basert på gjennomsnittstall, poengterte sjeføkonomen da han la fram LOs analyse av norsk økonomi mandag ettermiddag.

– I gjennomsnitt har folk fått bitte lite granne bedre råd. Men det betyr at det er ganske mange som ikke har fått bedre råd, sa Bjørnstad.

Tvinges til sparing

Han mener det er for enkelt å avfeie at mange opplever at hverdagsøkonomien er utilstrekkelig og for mange vesentlig strammere i dag.

– Bakteppet for dyrtiden vi er inne i, er en periode med null reallønnsvekst. Mange hadde med andre ord en presset økonomi allerede idet dyrtiden startet, sa Bjørnstad.

Svak tillit til sin egen og landets økonomi tvinger dessuten folk som allerede sliter med å få endene til å møtes, enda mer på defensiven. De ser seg nødt til å sette av mer til sparing. Da får de dårligere økonomisk handlingsrom, påpekte sjeføkonomen.

Høy prisvekst rammer ulikt

– Det er flere momenter som kan peke mot at bildet er nyansert, og at gjennomsnittstallene ikke fanger opp reelle kostnadsøkninger for en betydelig andel av befolkningen, skriver han.

For å undersøke hvordan inflasjon slår ulikt ut fra gruppe til gruppe, delte Statistisk sentralbyrå (SSB) i en studie fra 2022 inn befolkningen i ti like store grupper.

De med lavest inntekt viste seg å ha rundt 1 prosentpoeng høyere utgiftsøkning enn gjennomsnittet og 2 prosentpoeng høyere enn de med de høyeste inntektene.

Fortsatt prisvekst og høye renter 

LOs konjunkturrapport ble lagt fram i opptakten til budsjettforslaget som kommer onsdag. LO mener regjeringen kan bruke noe mer oljepenger uten at det vil legge ytterligere press på prisveksten og renta.

– Vi har pekt på områder som innebærer økt sysselsetting, som arbeidsmarkedstiltak og kvalifisering gjennom kompetansepolitikken. Særlig tenker vi på behov for arbeidskraft innenfor helse og omsorg. Vi har også pekt på boligmarkedet og økonomisk trygghet for folk, sier LO-lederen.

Hun vil ikke gå inn i enkeltposten på budsjettet.

– Nøyaktig hvordan det innrettes, overlater vi til regjeringen og Stortinget, sier hun.

Venter høy rente lenge

LO legger til grunn den nye, høyere renteprognosen til Norges Bank. Den tilsier at dagens rentenivå blir videreført mesteparten av 2027, men at rentenivået skal falle noe neste år og i 2028.

Parallelt vil også prisveksten falle mot Norges Banks mål på 2 prosent. 

Hva betyr det for deg? Tilsynelatende mer av det vi opplever i dag. Prisvekst og høye boliglånsrenter kommer også i årene som kommer, til å ta en stor bit av lønna di.

Men etter hvert som prisveksten avtar, vil også rentekuttene komme. Da vil også forbruket øke siden folk slipper å bruke like store deler av lønna på å dekke renteutgifter.