– En myte at folk heller vil gå på trygd enn å jobbe

– Jeg blir opprørt når pekefingeren rettes mot den svake part, at utenforskapet er de uføretrygdedes egen skyld, sier Kalle Moene.

Professoren i økonomi er én av flere bidragsytere i den ferske boken Velferdsstaten og 20 år med Nav.

I likhet med flere forskere avblåser han skremmebildet om at arbeidsmoralen blant nordmenn står for fall. 

– Det legges altfor stor vekt på at de som står utenfor, selv har valgt å gå på trygd. Men realiteten er at de gjør alt de kan for å komme inn i arbeidsmarkedet uten å lykkes, sier Moene til Morgenbladet.

– En vandrehistorie

Avisen har omtalt den nye boka og intervjuet flere av forskerne.

Ifølge Moene er det en «myte» og «vandrehistorie» at folk heller vil på trygd enn jobbe. 

En av de andre bidragsyterne er Inger Cathrine Kann, forsker i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Hun gir Moene full støtte.

– Pressen og kanskje Nav selv har vært med på å skape et feilaktig inntrykk av at vi har en fast gruppe på 700.000 mennesker som står utenfor arbeidsliv og utdanning år etter år, og som er annerledes enn oss. Det stemmer ikke, for de er deg og meg, sier hun.

Skremmebilde

Morgenbladet refererer til mange avisoppslag om at det etter sigende skal stå dårlig til med arbeidsmoralen til nordmenn:

• «700.000 nordmenn er uten arbeid».

• Sykefraværet er «på sitt høyeste på 15 år».

• «80 prosent av sykefraværet er det bare 10 prosent av befolkningen som står for».

• «Rundt én av fem voksne i yrkesaktiv alder får helseytelser av Nav».

• «Bare 70 prosent av befolkningen er sysselsatte».

• Folk «velger trygd framfor arbeid».

Forrige uke kom også nyheten om at Nav skal sende sms til 16.000 unge uføre og spørre om de vil jobbe.

Disse dreier det seg om

I Norge er de aller fleste i jobb, men rundt 20 prosent av befolkningen i alderen 20–66 år står utenfor arbeid, utdanning, næring og pensjon. Andelen har vært stabil i flere tiår.

Selv om flertallet klarer seg veldig bra, er det en liten gruppe med sammensatte problemer som er langvarige mottakere av trygd, ifølge avisen.

Dette dreier seg hovedsakelig om menn med lav utdanning og lav sosioøkonomisk bakgrunn, mennesker som har vært barnehjemsbarn eller hatt en vanskelig oppvekst, eller alvorlig syke. De er enda mer marginaliserte i dag enn for tjue år siden.

– Derfor er ikke spørsmålet om systemet fungerer eller ikke, men heller hvem det fungerer godt for, og hvem som trenger mer hjelp, sier Cathrine Kann.

– Forestillingen om at mange av disse kunne jobbet, men likevel velger trygd, preger fortsatt opinionen, mener Kalle Moene.