Må jeg betale når jeg har ødelagt noe på jobben?

Om du søler på datamaskinen på jobb, knuser en vase i butikken du jobber i, eller roter bort 300.000 kroner som tilhører en kunde, må du ikke nødvendigvis punge ut for det. 

– Det skal svært mye til for at arbeidstaker blir erstatningspliktig.

Det sier advokat og avdelingsleder for LO advokatene, Atle Sønsteli Johansen, til FriFagbevegelse.

Vanligvis er det jobben som må betale når noe går galt i arbeidstida. 

Ikke erstatningspliktig

En gravemaskinfører kan for eksempel grave over vann- eller strømledninger uten å måtte betale erstatning. Det gjelder også dersom føreren har fått opplæring og burde ha forstått at noe kunne gå galt, forklarer Johansen.

Spørsmålet om du skal erstatte noe du har ødelagt på jobb, er ikke regulert i arbeidsmiljøloven, men i skadeerstatningsloven paragraf 2–3.

– Utgangspunktet her er at arbeidstaker ikke er erstatningspliktig for skader, heller ikke hvis arbeidstaker helt eller delvis kan klandres for skaden, sier Johansen.

Forsettlige skader

Noen ganger kan en ansatt likevel måtte betale. Da må saken som regel være veldig alvorlig. 

– I utgangspunktet må det som et minstekrav dreie seg om grovt uaktsomme eller forsettlige skader. 

Det kan for eksempel være sabotasje, eller at arbeidstaker kjører bil med promille og krasjer.

Hva som er grovt uaktsomme og forsettlige skader, er vanskelig å si noe generelt om, mener Johansen. Det må vurderes konkret i hver enkelt sak.

– Spørsmålet kan typisk komme opp i forbindelse med saker om avskjed, sier han.

Her kommer han med et spesielt eksempel fra begynnelsen av 2000 tallet. 

Rotet bort 300.000 kroner

Da skulle en vekter i et verditransportfirma frakte kontanter fra Norges Bank til diverse banker og butikker.

Han skulle frakte sju forsegla poser med sedler, men da han lastet de inn i bilen, oppdaget han at en pose manglet. Den posen inneholdt 300.000 kroner, står det i dommen fra Borgarting lagmannsrett

Arbeidsgiveren mente at vekteren hadde tatt pengene, men det var det ikke bevis for, ifølge retten. 

Selskapet måtte dekke tapet overfor kunden, og krevde derfor at vekteren skulle betale dem 300.000 kroner. Det var ikke lagmannsretten enig i.

– Det var forhold som kunne tyde på at han selv hadde tilegnet seg pengene, men det ble ikke vektlagt, og arbeidsgivers erstatningskrav førte ikke fram.

Det hele endte med at vekteren ble oppsagt, fordi handlingene hans samlet sett var et grovt brudd på pliktene i arbeidsavtalen, men han måtte ikke betale tilbake pengene.

– Utfallet ville selvsagt blitt et annet om retten hadde funnet det bevist at vekteren hadde tilegnet seg pengene, og ikke bare rotet bort pengeposen, sier Johansen.