Matkøene vokser: – De sårbare rammes hardest

– Det er fantastisk å se hvor takknemlige folk er når vi deler ut gratis mat, men det er stadig flere som trenger hjelp. Uten mer støtte er det de sårbare som rammes aller hardest, sier Petter Saliem til FriFagbevegelse. 

– Vinn-vinn

Saliem jobber frivillig for Oppegård Røde Kors – én av tre organisasjoner som deler ut gratis mat fra Matsentralens lager i Oslo til personer som trenger det i Nordre Follo.

Flere er avhengig av gratis mat. Derfor har matsentralene bedt regjeringen om mer penger. De trenger 35 millioner kroner – 10 millioner mer enn det regjeringen foreslår i neste års statsbudsjett.

– Det er en vinn-vinn-situasjon. Ikke bare vil flere få tilbud om gratis mat, men det vil også bli mindre matsvinn, sier Silje-Maria Markussen.

Hun har jobbet som kommunikasjonssjef ved Matsentralen i snart fire år.   

– Vi har fått det samme beløpet på 25 millioner kroner i flere i år, selv om kostnadene har økt. Da oppleves det som om regjeringen kutter i støtten, sier Markussen.  

12 millioner måltider

Den økonomiske situasjonen til familiene blir mer og mer utfordrende. En av Matsentralens samarbeidsorganisasjoner beskriver situasjonen slik:

«Familier som lever av uføretrygd eller lav lønn fra deltidsjobber, må kutte stadig mer fordi utgiftene øker mer enn inntektene. Det rammer barna. De får ikke de samme mulighetene til å være med på fritidsaktiviteter som klassekameratene, og noen tør ikke å invitere venner hjem».

– Dette handler om mennesker. Maten finnes, vi finnes, men pengene strekker ikke til, sier Markussen, og viser til at landets åtte matsentraler omfordelte over 12 millioner måltider i 2025. Det var likevel ikke nok.

Saliem er enig med Markussen om at situasjonen er alvorlig. 

– Matsentralene trenger mer penger for å nå ut til flere. Det ser også vi som deler ut denne gratismaten hver lørdag i kommunen vår, sier Saliem.

Alvorlig bilde

Både Forskningsstiftelsen Fafo, Frelsesarmeens fattigdomsbarometer og Matsentralenes mathjelpsbarometer tegner det samme alvorlige bildet:

• Behovet for mathjelp i Norge øker

• 6 av 10 matutdelinger klarer ikke å dekke matbehovet til alle som kommer

• 1 av 2 personer som oppsøker mathjelp, bor i et hjem med barn

• Lavinntektsfamilier er den største og raskest voksende gruppen som mottar mathjelp

Petter Saliem, Tor Halvorsen og Natalie Alieksieieva fra Oppegård Røde Kors laster paller med mat inn i varebilene som står utenfor. De får med seg 1,2 tonn med frukt og grønt, brødvarer og tørrmat som skal deles ut til 150 personer lørdag.

– Folk er sjeleglade for maten de får, og mange som kommer for første gang, blir overrasket over at tilbudet er gratis, sier Saliem.

– Vi beregner en halv kilo per måltid og fordeler alt på en rettferdig måte, sier han.

Kommer godt med

Silje-Maria Markussen i Matsentralen er selv fra Oppegård i Nordre Follo. I sommer snakket hun med en minstepensjonist i kommunen som ikke hadde fått endene til å møtes uten tilbudet om mathjelp fra samarbeidsorganisasjonen Røde Kors.

– Hvis ikke vi får mer penger, er det først og fremst alvorlig for de stadig flere menneskene som oppsøker landets matutdelinger, sier hun.

 En økning vil, ifølge Matsentralen, betyr at mer overskuddsmat kan reddes og komme mennesker med behov for mathjelp til gode.

Helt konkret betyr det følgende:

• Hente mer overskuddsmat og frakte den dit behovet er størst.

• Få mer lagerplass og ta imot og håndtere mer mat på en trygg og effektiv måte.

• Styrke bemanningen og få bedre datasystemer, slik at de kan ta imot flere matdonasjoner, sikre at maten er trygg, holde oversikt over hvor den kommer fra og følge opp organisasjonene som deler den ut.

Tre bursdagskasser

Petter Saliem og de andre i Oppegård Røde Kors har gitt Matsentralen beskjed om at det er tre bursdagsbarn i de familiene som skal få gratis mat lørdag. 

– Hvis en familie ikke har økonomi til å få hverdagen til å gå rundt, vil de ikke ha anledning til å sette av penger til og prioritere en barnebursdag, sier han.  

I burdsdagskassene får barna alt de trenger for å feire bursdagen sin - for eksempel drikkevarer, sjokolader, godteri, servietter, papptallerkener og presanger. 

– Annenhver person som oppsøker oss for å få mathjelp, bor sammen med et barn, forteller Silje-Maria Markussen.    

Nærings- og fiskeridepartementet vil ikke svare spesifikt på matsentralenes behov for mer penger og viser til budsjettforhandlingene i Stortinget. Departementet sier også at matsentralene fikk en tilleggsbevilgning på 5 millioner kroner i 2025.