Nordmenn må presses til å reise kollektivt
Flere tar tog, t-bane og buss. Samtidig kjører flere alene i bil. Dermed er det nesten ikke endring i forholdet mellom transportformene siden 2009.
JOBB
Dette kommer fram i en ny rapport fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen.
– Kollektivtransporten tar sin del, men heller ikke mer, forteller Elisabeth Enger.
Hun presenterte noen hovedpunkter i «Utfordringer for framtidens transportsystem» da hun overleverte rapporten til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.
Kollektivtilbudet må økes, og forholdene for syklende og gående bedres radikalt, er oppsummeringen. Varierte priser både i kollektivtrafikken og på veien kan være blant virkemidlene for å endre våre reisemønstre. Å bygge ut for å kunne ta toppene blir for kostbart.
Køprising
Elbilene bruker like mye kapasitet på veiene som andre, de skaper køer, svevestøv og trenger parkeringsplasser. I rapporten åpner fagetatene for at disse må ta sin del av kostnadene. Rushtidsavgift i bomringene og varierende priser for kollektivreisende er andre virkemidler.
– Vi må spre trafikken. Også for jernbanen ser vi at det koster veldig mye å bygge ut for å ta toppene, sier Enger.
Statsråden har ikke like stor tro på at økte bompenger styrer atferden vår. Å sitte i egen bil er mer komfortabelt enn å stå og vente på en plattform, særlig hvis de reisende ender opp i overfylte busser eller togvogner.
– I stedet må vi bygge ut gode løsninger og oppmuntre folk til å velge, sier Solvik-Olsen.
Han varsler en sak om bompenger, forslag om et veiselskap, samt en jernbanereform i løpet av våren.
Store behov
Rapporten forteller at etterslepet i statlig infrastruktur er 55 milliarder kroner, 17,7 milliarder innenfor jernbanen, 31 milliarder på riksveiene og resten innenfor Kystverkets ansvarsområde. Enda større er etterslepet på fylkesveiene, beregnet til 60 milliarder kroner.
– Det må legges en plan både for å ta igjen dette, og for videre vedlikehold, mener fagetatene.
