Norge går på ny trygdesmell

For å få uføretrygd i Norge må man som hovedregel ha vært medlem av folketrygden de fem siste årene før man ble ufør.

Tid i andre EØS-land skal telle med, men denne må være sammenhengende, er kravet.

Det var en spansk og en tysk statsborger som tok saken til Efta-domstolen etter at de ble nektet uføretrygd i Norge.

Den spanske statsborgeren ble ufør i 2016, mens den tyske ble ufør i 2008.

Begge har tidligere tapt i både trygderetten og lagmannsretten.

Og for begge ble avslagene begrunnet med at de ikke hadde fem års sammenhengende trygdetid før de ble uføre.

På kant med EØS

Men dette kravet er på kant med EUs trygdeforordning, går det fram av en rådgivende uttalelse fra Efta-domstolen tirsdag.

– EØS-avtalen artikkel 28 og 29 utelukker anvendelsen av et krav om sammenhengende medlemskap slik som fastsatt i folketrygdloven, heter det i kjennelsen.

Efta-domstolen mener bestemmelsen i folketrygdloven bryter med EØS-avtalens regler om fri bevegelighet, blant annet fordi man i mange land bare tjener opp trygd når man er i arbeid. I Norge holder det å bo her for å få trygderettigheter.

Domstolen viser også til at størrelsen på uføretrygden i slike saker uansett beregnes ut fra hvor lenge personen har vært medlem av folketrygden i Norge. Å nekte hele ytelsen på grunn av et hull i trygdetiden i et annet land er derfor ikke forholdsmessig, mener domstolen. Både Eftas overvåkingsorgan Esa og EU-kommisjonen har støttet dette synet.

Statssekretær Line Eldring (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet sier til NTB at de mener dagens regler er innenfor EØS-avtalen.

– Norge skal fortsette å stille krav for å ha rett på trygdeytelser, og dette legger også Efta-domstolen til grunn. Vi mener dagens regler er innenfor EØS-avtalen og har fått støtte for det i to rettsinstanser. Nå blir det opp til Høyesterett å avgjøre sakene, sier hun.

– Bekymringsfullt

Advokat John Chr. Elden, som representerer den spanske statsborgeren, er glad for kjennelsen.

– Det sentrale er at vi fikk medhold i at det ikke kan kreves sammenhengende botid, og at man må se opphold i hele EØS-området under ett, sier han til NTB.

– Det er ikke bare Nav som har tatt feil. Det er selve loven som er i strid med EØS-retten. Det er bekymringsfullt at Norge, så lenge etter Nav-skandalen, fortsatt ikke har ryddet opp i hvordan EØS-reglene følges på trygdeområdet, sier han.

Hans klient søkte om uføretrygd første gang i 2021 og har siden måttet gjennom både Nav, trygderetten, lagmannsretten, Høyesterett og Efta-domstolen.

– Ingen burde måtte kjempe i mange år for å få det de har krav på, sier Elden.