Milliardstøtte til Ukraina

Økt risiko for misbruk av pengestøtten til Ukraina

Forsvarsdepartementets oppfølging av pengene er ikke tilfredsstillende, sier Riksrevisjonen.

Brannmann spyler vann fra innsiden av rasert bygning
Brannvesenet jobber med å slukke en brann forårsaket av et russisk droneangrep mot Kyiv, 20. november.
Publisert

Saken oppsummert

  • Riksrevisjonen undersøkte milliardstøtte fra Norge til Ukraina og fant svakheter i den norske forvaltningen og kontrollen av pengene.

  • Riksrevisjonen mener det er økt risiko for at penger er brukt til andre ting enn avtalt, eller at militært materiell er kommet på avveie.

  • Stortinget skal behandle Riksrevisjonens undersøkelse 24. november.

– Når ting skal skje fort fordi krigen foregår nå, er aksepten større for at feil kan skje, sier Lise Selnes (Ap) i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.

Norge har bevilget 274,5 milliarder kroner i militær og sivil støtte til Ukraina over fem år – det aller meste går til det ukrainske forsvaret.

Vi gir enorme beløp fra statskassen.

Riksrevisjonen undersøkte Forsvarsdepartementets oppfølging og kontroll med pengene til Ukraina-prosjektene.

«Ikke tilfredsstillende», fastslo Riksrevisjonen i rapporten de leverte til Stortinget i mai.

Krigen skjer nå

Natt til fredag ble seks mennesker drept og 28 såret i russiske angrep mot Kyiv, ifølge ukrainske myndigheter. 

Innbyggere i den ukrainske hovedstaden søkte tilflukt på T-banestasjoner under angrepsbølgen natt til fredag. Strømmen forsvant i flere deler av byen, melder NTB.

Alle partiene på Stortinget er enige om at Norge skal hjelpe Ukraina militært i krigen.

Person som sover under fleeceteppe på bakken
Folk søker tilflukt i en T-banestasjon under russiske missil- og droneangrep mot Kyiv natt til fredag 20. november.

Hovedfunnene til Riksrevisjonen

  • De overordnede formålene for støtten til Ukraina er oppfylt: Den har støttet landets behov og kommet raskt frem. Samtidig er det svakheter i forvaltningen og kontrollen av pengene.

  • Nesten tre år etter at de første tilskuddene gikk fra Norge til Ukraina, hadde Forsvarsdepartementet fortsatt ikke ferdigstilt et system for kontroll og oppfølging av pengene.

  • Riksrevisjonen vurderte at det er økt risiko for at penger er brukt til andre ting enn avtalt, eller at militært materiell er kommet på avveie.

  • Riksrevisjonen forklarer den økte risikoen med at det mangler dokumentasjon både fra mottakerne av pengene og fra ukrainske myndigheter.

  • Samtidig fant ikke Riksrevisjonen bevis for økonomiske misligheter, men dagens dokumentasjon gir ikke grunnlag for å utelukke det.

  • Forsvarsdepartementet gjorde ikke nok for å sikre at pengene blir brukt til det de skal.

  • Departementet gjorde heller ikke nok for å sikre at forsvarsmateriell faktisk kom fram til Ukraina.

– Sikre at pengene når fram

– Det er svært viktig å sikre at disse pengene når fram og er forvaltet effektivt, sier Lise Selnes (Ap) til FriFagbevegelse.

Få våre saker rett i lomma!

Last ned FriFagbevegelse-appen for den beste leseropplevelsen, og få varsler om nyheter fra arbeidslivet og arbeidsfolk over hele landet.

Hun er saksordfører for behandlingen av Riksrevisjonens undersøkelser om den militære delen av støtten gjennom det såkalte Nansen-programmet. Komiteen leverte sin innstilling denne uka. Stortinget skal etter planen behandle saken 24. november.

– Det er bred forståelse på Stortinget for at det er risiko for korrupsjon i den enorme støtten til Ukraina. Hva vil du si om at det samtidig er null aksept for korrupsjon og annet misbruk av pengene? Er det fortsatt slik?

– Når ting skal skje fort fordi krigen foregår nå, er aksepten større for at feil kan skje. Samtidig vet Forsvarsdepartementet at feil ikke skal skje. Med en gang du øker kontrollen, senker du også tempoet for støtten. Det er et dilemma i denne situasjonen, svarer Selnes.

– Mener du at Forsvarsdepartementet har jobbet for sakte med å få på plass skikkelige systemer for kontroll og oppfølging av tilskuddene?

– Forsvarsdepartementet er veldig klar over hvor store pengebeløp det er snakk om og det er en forventning fra Stortinget om at feil ikke skal oppstå. Derfor vil det også ta tid. Departementet jobber med å bedre systemene hele tiden, sier Selnes.

Gir ikke direkte til Ukraina 

Riksrevisjonen undersøkte flere avtaler om militær støtte med store allierte land. Avtalene er ofte med forsvarsdepartementet i det enkelte land, og NATO og EU.

Riksrevisjonen undersøkte ikke om det kan ha foregått korrupsjon i Ukraina.

«Siden risikoen for korrupsjon og misligheter er stor i Ukraina, gir Norge som hovedregel ikke tilskudd direkte til Ukraina», skriver Riksrevisjonen i rapporten.

Norges militære støtte til Ukraina er i form av donasjoner av materiell, trening og opplæring, enten i norsk eller i internasjonal regi.

Fakta om Nansen-programmet

  • Den militære og sivile støtten fra Norge til Ukraina kalles Nansen-programmet.

  • Det er per i dag vedtatt totalt 274,5 milliarder kroner for perioden 2023–2030.

  • Bare for 2026 har Norge bevilget 85 milliarder kroner til Ukraina gjennom Nansen-programmet.

  • Av dette er 70 milliarder kroner til militær støtte.

  • 15 milliarder kroner er til sivile og humanitære formål.

Kilde: Regjeringen

Powered by Labrador CMS