Innleieforbudet i retten

Omkamp om innleie: – Absolutt ikke tapt

Bemanningsbyråene varsler nye beviser når ankesaken starter i lagmannsretten i dag.

Flere etasjer med metallstillas rundt en bygning under bygging
Illustrasjonsfoto
Publisert

– Når vi går til lagmannsretten, så er det fordi vi absolutt ikke tror at det er tapt, sier advokat Nicolay Skarning til FriFagbevegelse.

Tirsdag går han på nytt til retten i et forsøk på å bekjempe de norske reglene for innleie av arbeidskraft. Ti bemanningsbyråer mener reglene er i strid med EØS-avtalen.

De krever erstatning.

Og vinner de fram, må regjeringen endre de særnorske reglene, mener de.

– Bemanningsbyråene har tapt mye omsetning på grunn av disse innleierestriksjonene. Mange av dem har tapt rundt halvparten av omsetningen, sier Skarning.

Forbud mot innleie

Kjernen i saken er det norske forbudet mot innleie av arbeidskraft fra bemanningsbyråer. Loven trådte i kraft for over tre år siden.

Den strammer kraftig inn på muligheten bedrifter har til å leie inn arbeidskraft for å dekke midlertidige behov – for eksempel på grunn av sesongvariasjoner eller fordi det oppstår arbeidstopper.

I Oslofjord-regionen – Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold – er det et eget forbud mot innleie fra bemanningsbyråer i byggenæringen.

– Fortrenger faste stillinger

Staten mener regelendringene vil begrense bruken av innleie som fortrenger faste, direkte stillinger. De beskytter arbeidstakere, sikrer et velfungerende arbeidsmarked, forebygger misbruk og ivaretar arbeidstakerne helse og sikkerhet, mener regjeringen.

I fjor trakk elleve bemanningsbyråer staten for retten. De mente den norske loven strider med helt grunnleggende og sentrale regler i EØS-avtalen.

Ett av firmaene fikk rettens medhold da dommen falt i fjor sommer. De ti andre røyk på det som ble karakterisert som et fullstendig nederlag.

De anket dommen. Nå skal Borgarting lagmannsrett ta stilling til saken. Ankebehandlingen starter tirsdag. Domstolen har satt av tre dager til den.

Saksøkerne har nye bevis

Dette er sentralt

Bemanningsbyråene som har saksøkte staten, mener de norske begrensningene på muligheten for på bruke innleid arbeidskraft er i strid med EØS-avtalen på tre punkter:

  • Artikkel 28: Fri bevegelighet for arbeidstakere. Gir EØS-borgere rett til å ta arbeid i andre EØS-land og forbyr forskjellsbehandling på grunnlag av statsborgerskap.

  • Artikkel 31: Etableringsfrihet for virksomheter. Beskytter retten til å etablere og drive næringsvirksomhet i andre EØS-land.

  • Artikkel 36: Fri bevegelighet for tjenester. Beskytter retten til å tilby og motta tjenester på tvers av EØS-landenes grenser. Forbyr i utgangspunktet restriksjoner på slik grenseoverskridende tjenesteyting.

Men land har lov til å gå utover EØS-regelverket hvis noen kriterier er innfridd. Det slo Efta-domstolen fast i en rådgivende uttalelse til Oslo tingrett:

  • Begrensningen må følge legitime allmenne hensyn.

  • De må være egnet til å oppnå formålet sitt på en konsistent og systematisk måte.

  • De må ikke gå lenger enn nødvendig. De må med ord ikke kunne erstattes med et mindre inngripende tiltak som er like nyttig.

Oslo tingrett kom til at de særnorske reglene innfrir kravene EFTA-domstolen peker på:

  • Reglene forfulgte legitime formål som kunne begrunne en restriksjon på etableringsfriheten. Et sentralt hensyn var å motvirke innleie som fortrenger faste, direkte ansettelser.

Kilder: Oslo tingrett, Rett24, regjeringen.no, Lovdata

Efta-domstolen har i en rådgivende uttalelse slått fast at det må være «et relevant grenseoverskridende element» i virksomheten for at man skal kunne trekke inn EØS-avtalen.

Det var ikke tilfelle for ti av de elleve saksøkerne, de opererte kun i Norge, ifølge Oslo tingrett.

– Fra vår side skal vi bevise at disse bemanningsbyråene har slik grenseoverskridende aktivitet, sier Skarning.

Han vil legge fram dokumentasjon som beviser at bemanningsbyråene samarbeider med byråene i Polen, Estland og med andre land.

Advokatene Ida Thue og Nicolay Skarning
Advokat Ida Thue hos Regjeringsadvokaten og advokat Nicolay Skarning i salen da Oslo tingrett behandlet innleiesaken.

– De rekrutterer i Polen og sender folk til bemanningsbyråene i Norge. Det er den del aktivitet som foregår på tvers av landegrensene, sier Skarning.

– Ingen betydning

Selv om saksøkerne kommer til på legge fram nye beviser for lagmannsretten, er stridsspørsmålene og bevistemaene stort sett de samme som i tingretten. Det skriver advokat Ida Thue hos Regjeringsadvokaten i sitt sluttinnlegg til retten.

De nye bevisene endrer praktisk talt ingenting, ifølge regjeringen.

Det avgjørende er at lovendringene har ført til at flere har gått fra å være ansatt i bemanningsbyrå til å bli direkte ansatt i produksjonsbedrifter, poengterer hun.

– Det er stor forskjell på å være fast ansatt i et bemanningsforetak og fast ansatt i en vanlig bedrift. De som jobber i et bemanningsforetak, blir leid ut til oppdrag hos andre. Slikt arbeid er midlertidig av natur, og de vet aldri helt om det kommer et nytt oppdrag etter dette, skriver Arbeidsdepartementet i en e-post til FriFagbevegelse.

Stor andel innleie

Før lovbedringen var en større del av dem som jobbet i byggenæringen innleide. I 2019 utgjorde rundt 10 prosent av alle arbeidstimer i her innleie, ifølge en oversikt fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

I tingrettens dom blir det framhevet at omfanget av innleie i byggenæringen i Oslo og Akershus var 4–7 prosentpoeng høyere enn ellers i landet i 2017, ifølge Fafo.

Bemanningsbransjen anslo selv samme år at prosentandelen innleide i Oslo lå rundt det dobbelte av landsgjennomsnittet.

Kartlegginger som fagforeninger hadde gjort på enkelte byggeplasser i Oslo viste en innleieandel på 35 prosent i gjennomsnitt.

Retten poengterte at det var nødvendig med strengere regler i denne regionen enn ellers i landet, siden bruken av innleie var spesielt høy her.

Mer eller mindre innleie

Institutt for samfunnsforskning (ISF) har laget rapporten «Ett år etter innstramming: følgeevaluering av regelendringen for innleie fra bemanningsforetak» på oppdrag fra NHO.

«Etter regelendringen falt antall ansatte i bemanningsforetak med rundt 5 prosent utenfor Oslo-området sammenlignet med januar 2023», heter det i rapporten.

I Oslo-området, der det ble innført forbud mot innleie på byggeplasser, var nedgangen større.

Her falt antallet ansatte i bemanningsforetak med nesten 20 prosent totalt. Og i typiske bygg- og anleggsyrker i Oslo-området falt antallet ansatte i bemanningsforetak med nærmere 80 prosent, finner forskerne.

Færre innleide fører tilsynelatende til at direkte ansatte jobber lengre dager og mer overtid, ifølge ISF. Bedriftene ansetter dessuten flere midlertidige, men ikke flere faste.

Powered by Labrador CMS