Så mye dyrere blir framtidas pensjon

LO og NHO forhandler nå om en ny ordning for Avtalefestet pensjon (AFP). Det er en tilleggspensjon for dem som jobber i en bedrift med tariffavtale.

Ordningen gjør det mulig å gå av allerede som 62-åring uten å gå på en smell økonomisk. Det kan koste milliarder om LO får viljen sin.

– At framtidas AFP blir dyrere enn dagens ordning er ganske opplagt. Men hvor mye dyrere er ikke like opplagt. Vi vet ikke nå hva totalprisen blir.

Det sier LO-økonom og nestleder Ragnar Bøe Elgsaas for LOs samfunnspolitiske avdeling til FriFagbevegelse. Han er LOs kanskje ledende ekspert på pensjon generelt, og tilleggspensjonen AFP spesielt.

Om bare to måneder kan vi sitte med svaret på spørsmålet LO-familien har stilt seg de siste ti årene: Hva må til for at tilleggspensjonen AFP skal bli tryggere, bedre og mer inkluderende?

LO ønsker å ha en løsning på plass i god tid før mellomoppgjøret neste år. I praksis betyr det at framtidas avtalefestede pensjon helst må være landet før nyttår.

SSB: Må bli dyrere

En ting er uansett hevet over tvil: Hvis LO får gjennomslag for sin modell, så vil det koste vesentlig mer enn i dag. Det fastslår forsker Elin Halvorsen i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Årsaken er enkel:

• Ordningen LO vil ha, skal gi like mye utbetalt som dagens ordning.

• Den skal være tryggere for dem som er omfattet, og tilgjengelig for omtrent dobbelt så mange som i dag.

• Og ikke minst skal uføre omfattes.

Halvorsen har ledet arbeidet med utredningen som SSB har gjort på oppdrag fra LO og NHO for å gi partene et best mulig faktagrunnlag å forhandle på.

Hvis det er noen som kan svare på hvordan kostnadsbildet i framtidas AFP kommer til å se ut, er det henne. 

Flere skal få

– Flere mottakere av AFP betyr en dyrere ordning, og det må betales for – enten ved at bedriftene betaler mer inn til ordningen eller at ytelsene går noe ned, sier hun til FriFagbevegelse.

Et tredje alternativ er at staten tar en større del av regningen.

NHO har gjentatte ganger uttrykt sterk skepsis til å øke AFP-kostnadene til bedriftene gjennom en ny og modernisert ordning. Et økt statlig bidrag kan derfor bidra til å knekke den kanskje tøffeste nøtten.

Statsminister Jonas Gahr Støre har forsikret at hans regjeringen fortsatt skal ta sin tredjedel – tilsynelatende uten å ta stilling til mulige økninger.

Det har heller ikke kommet signaler om at staten er villig til å dekke en større andel.

Mange mister pensjon

Men mange er ikke omfattet av dagens AFP-ordning. Og rundt en tredjedel av dem som skulle hatt, mister rettighetene kort tid før de er gamle nok til å ta den ut. 

Det har LO-kongressen vedtatt skal gjøres noe med. Og denne våren klarte LO-sekretariatet å samle seg bak en modell som skal ivareta alle kravene som stilles i kongressvedtaket.

– Vi kan ikke si så mye om prisen. Vi har et forhandlingsgrunnlag, men innenfor det er det ganske stort handlingsrom. Det dreier seg om hvor dyr ordningen kan bli og eventuelt hvilke kostnadsreduserende grep vi kan ta, sier Elgsaas.

50 prosent dyrere

SSB har spesielt utredet et alternativ som ligner på LOs foretrukne modell. Den skal ta vare på dem som har rettigheter i dag og innføre en opptjeningsordning hvor kommende generasjoner forsøksvis skal komme like godt ut som de ville gjort med dagen ordning.

• Og med det alternativet vil kostnadene øke gradvis og bli nesten 30 prosent høyere enn i dagens ordning.

• Hvis uføre skal omfattes, noe de ikke er i dag, blir framtidas AFP 50 prosent dyrere når ordningen er fullt innfaset. 

LO-leder Kine Asper Vistnes understreket overfor FriFagbevegelse at kostnadsbildet var uoversiktlig før forhandlingene med NHO startet. Det viktigste for LO har vært å finne en innretning som ivaretar kongressvedtaket best mulig.

Koster milliarder årlig

– Det finnes ingen samlet oversikt over de totale AFP-utbetalingene i offentlig og privat sektor, skriver Arbeids- og inkluderingsdepartementet i en e-post til FriFagbevegelse.

Det som er sikkert, er at det dreier seg om milliarder – mange milliarder – hvert år.

Bedriftene i privat sektor betalte inn 11,1 milliarder kroner i fjor. I tillegg kommer AFP i offentlig sektor.

I år var budsjetterte staten med utgifter til AFP på 4,7 milliarder kroner og setter av rundt 5 milliarder kroner i statsbudsjettet for neste år.

Kostnadsbildet er med andre ord svært uoversiktlig. Og siden ingen vet hva som inngår i en framtidig AFP og hvilke gjennomslag LO får, er det umulig å si noe nå om hva den vil koste og hvor mye dyrere den blir.

Pose, sekk – og bag

– Den mest kostbare modellen vi har regnet på, er den der de som er over 50 år i dag skulle få i pose, sekk og bag. Det vil si at det får gjeldende ordning etter ordinære regler eller gjeldende ordning basert på egne ansiennitetsregler eller opptjeningsordning. Og de som er under 50 år, også uføre, bare får bagen – altså opptjeningsordningen, sier Halvorsen.

– I LOs foretrukne modell virker det som man har holdt seg til pose og sekk og lagt bagen til side for de over 50. Det gjør løsningen noe billigere, og ikke minst mer rettferdig, poengterer hun.

SSB har i sitt anslag lagt til grunn at staten fortsatt dekker en tredjedel av ordningen, også når den samlet sett blir dyrere. Men byrået tar også kort opp muligheten for at staten dekker overgangsordningen og dermed tar en større andel en periode.

– Men den perioden er ganske lang – drøyt 60 år. Ekstrakostnadene for staten vil kunne komme opp i 400 millioner kroner ekstra per år på det meste, sier Halvorsen.