Velgerne straffer Ap for budsjettet

For å finne dårligere tall, må vi tilbake til vinteren 2025.

Da brøt som kjent Sp med Arbeiderpartiet, og Jens Stoltenberg gjorde comeback i norsk politikk.

På november-målingen Opinion har gjort for FriFagbevegelse og Dagsavisen, får Ap en oppslutning på 19,4 prosent – en tilbakegang på 2,9 prosentpoeng fra oktober.

Resultatet samsvarer med målingen NorFakta nylig gjorde for Klassekampen.

– Vi kan bedre og bør gjøre det bedre enn det denne målingen viser, erkjenner nestleder Jan Christian Vestre i Ap overfor FriFagbevegelse.   

Straffes for budsjettforslag

Aps tilbakegang kan sees i lys av at regjeringspartiet høstet sterk kritikk for forslaget til neste års statsbudsjett, mener Johannes Bergh.

Han er valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning. 

Da budsjettforslaget ble lagt fram 7. oktober, var de rødgrønne partiene tidlig ute med å kalle budsjettet for «tannløst», «vanvittig» og «sentraliserende».

– Kritikken rammer Ap og minner velgerne på de store motsetningene på rødgrønn side. Det påvirker Ap negativt å stå i så mye kritikk, sier Bergh. 

Høyre og leder Ine Eriksen Søreide kalte statsbudsjettet for en «skattebløff», mens Frp-leder Sylvi Listhaug sa at regjeringen «gir med teskje og tar med sleiv».

– Håndtering av økonomien, med høye energipriser og rentehevinger, er vanskelige temaer for Ap, men kanskje de viktigste for velgerne, sier han.

Lekker mest til Høyre

Velgerne rømmer fra Ap i flere retninger, mest til Høyre (72.000), men også i store mengder til Frp (44.000) og budsjettpartneren Rødt (27.000).

Nestleder Vestre i Ap er ikke i tvil om hva som må til for at partiet skal gjøre et solid lokalvalg i 2027. Forrige gang i 2023 ble det ikke bare et valgnederlag, Høyre tok for første gang på 99 år posisjonen som Norges største parti fra Ap.  

– Vi er opptatt av og jobber for at folk skal sitte igjen med mer når regningene er betalt, og vi vil sikre trygghet for helsa og få ned ventetiden på sykehus, sier han.

– Det er jobben vi prioriterer framover, og det vi må levere på, erkjenner han. 

Går mest fram

Høyre kan notere seg for en kjærkommen opptur. Akkurat som partiet gjorde det på Norfakta-målingen for Klassekampen. 15,6 prosent er et løft på 2,8 prosentpoeng fra sist. 

– Jeg er glad for at vi går mest fram, men vi skal fortsatt jobbe på for å bli større. Vi skal ligge høyere enn dette, sier nestleder Henrik Asheim.

– Jobben ligger i å vise velgerne at vi har de beste løsningene på utfordringene Norge står overfor, sier Asheim, som synes Norge trenger og fortjener en ny regjering.

– Skattene har økt, elevene lærer mindre, og stadig flere står utenfor jobb og utdanning. Vi vil gi landet en ny og bedre kurs, hevder nestlederen. 

Ifølge Asheim vil Høyre la folk beholde mer av egne penger, sørge for at flere kommer i arbeid og lære barna grunnleggende ferdigheter.

 Høyre nærmer seg Ap

Høyre nærmer seg også Ap i oppslutning. På denne partimålingen skiller det 3,8 prosent poengpoeng mellom de to styringspartiene i norsk politikk.

– Nivået er så vidt over valgresultatet i 2025. Dette er et lite lyspunkt, men ikke godt nok for Høyre, lyder dommen fra Johannes Bergh. 

Han sier at trenden med tilbakegang for partiet, som også bekreftes av snittet på andre målinger, kan ha snudd, men at det gjenstår å se om den vedvarer over tid. 

Høyre henter i all hovedsak velgere fra Ap (72.000), KrF (24.000) og Venstre (20.000).

Frp ligger fortsatt over 30-tallet, til tross for en marginal tilbakegang fra forrige måling. Dette er fjerde måned på rad at partiet måles over 30 prosent.

Målingen viser at de fire partiene på høyresiden har flertall på Stortinget. 

Flere vil stemme Rødt

Rødt gjør sin beste måling siden februar 2022.

– Vi kan nok slå fast at folk er fornøyd med måten Rødt forvalter styrken sin på, sier partileder Marie Sneve Martinussen til FriFagbevegelse.

– Vi har gitt folk faktiske resultater og penger på konto. Det være seg mer til minstepensjonistene, økt fribeløp til uføre eller ved å kutte egenandelene i helsevesenet, sier hun.

Da Rødt for første gang deltok i forhandlinger om statsbudsjettet i fjor, inntok partiet rollen som det mest pragmatiske og konstruktive opposisjonspartiet.

Nå er finanspolitikerne i gang igjen.

– Vi var jo ikke fornøyde med budsjettforslaget til regjeringen. Det gjør ikke nok for å få ned de sosiale forskjellene og levekostnadene i Norge. Det er det vi prioriterer i forhandlingene, sier hun.