Allmenngjøring
JOBB
Innebærer at hele eller deler av tariffavtalen får status som lov og gjelder også i bedrifter uten tariffavtale. Tiltaket brukes for å bekjempe sosial dumping.
Lov om allmenngjøring av tariffavtaler trådte i kraft samtidig med EØS-avtalen i 1994. Den gir partene i arbeidslivet rett til å kreve allmenngjøring. Vedtak om dette må fattes av ei nemnd med en regjeringsoppnevnt leder og representanter for partene. Tariffnemnda avgjør både hvilke bestemmelser i tariffavtalen som skal allmenngjøres og hvilke deler av landet allmenngjøringen skal gjelde for.
En forutsetning for å kreve allmenngjøring er at det kan dokumenteres at utenlandske arbeidstakere arbeider på vilkår som ikke er likeverdige med norske vilkår.
Det første kravet om allmenngjøring ble reist av LO i 2003 og gjaldt sju større petroleumsanlegg på land. Per november 2015 var disse vedtakene om allmenngjøring gjeldende:
• Overenskomsten for byggfag, hele landet (vedtatt i 2006).
• Industrioverenskomsten i skips- og verftsindustrien (vedtatt i 2008).*
• Jordbruks- og gartnerinæringen, hele landet (vedtatt i 2009).
• Overenskomsten for renholdsbedrifter, hele landet (vedtatt i 2011).
• Overenskomsten for fiskeindfustrien, hele landet (vedtatt i 2014).
• Overenskomsten for elektrofagene, hele landet (vedtatt i februar 2015).
• Tariffavtalene for persontransport med turbil, hele landet (vedtatt i mai 2015, endret i oktober samme år).
• Tariffavtalene for godstransport på vei, hele landet (vedtatt i mai 2015, endret i oktober samme år).
Mer detaljert informasjon om innholdet i hvert enkelt allmenngjøringsvedtak finnes på Tariffnemndas nettside.
En oppdatert oversikt over de gjeldende minstelønnssatsene i de allmenngjorte tariffområdene finner du på Arbeidstilsynets nettsider.
* Vedtaket om å allmenngjøre verkstedoverenskomsten i skips- og verftsindustrien har vært omstridt. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og seks verft gikk i 2009 til rettssak mot staten for å få kjent vedtaket ugyldig. I mars 2013 avviste Høyesterett at allmenngjøringsvedtaket var i strid med EØS-retten. Samme høst klaget NHO høyesterettsdommen inn for overvåkingsorganet ESA. Høsten 2015 pågikk fortsatt utveksling av prosesskrift mellom ESA og den norske regjeringen om saken. Les mer om dette her: Eriksson enig med LO i verftssaken.
---------------------------------
