Forskning og høyere utdanning
Ap vil ha mer praksis for studenter
Et Ap-utvalg vil gjøre utdanningene våre bedre ved å sende studentene mer ut i arbeidslivet.
JOBB
Arbeiderpartiets utvalg for forskning og høyere utdanninga, la fredag fram en bred rapport som nå skal behandles av partiets organer.
Ett av mange forslag er å jobbe målretta for å gjøre studentene bedre i stand til å gå ut i arbeid etter endt utdanning.
Relevans
– Det er helt klart viktig å styrke arbeidslivsrelevansen i alle utdanninger. Det kan være utplassering i en virksomhet et semester, skrive en oppgave sammen med en bedrift, offentlig eller privat organisasjon eller ta kurs ute i arbeidslivet, sier Marianne Aasen, som har sittet i utvalget.
Hun tror dette vil være bra både for studenter, utdanningsinstitusjonene og arbeidsplassene som deltar.
– Vi vet fra utdanningsforskning at om en student opplever at det en leser og lærer teoretisk kan relateres til noe praktisk, så blir det lettere å lære, sier hun.
Aasen mener denne utvekslinga må styrkes hele veien i utdanningsløpene.
– Vi må samarbeide mer, åpne opp mer og gjøre mer av dette, sier hun.
I tillegg ønsker utvalget at flere skal ta doktorgrader i samarbeid med offentlige virksomheter og næringsliv.
• Norge er et land med små forskjeller, men med ett unntak
Flere studentboliger
Utvalget har også viet et kapittel til studentvelferd, og blant forslagene finner vi at de vil bygge 3000 studentboliger i året, med et langsiktig mål om 20 prosent studentboligdekning.
De støtter opptrappinga til 11 måneder studiestøtte, samt at de vil knytte studiestøtta til grunnbeløpet i Folketrygden.
– Det betyr at når kjøpekraften til de som er i jobb øker, så skal de som studerer følge etter. Tidligere har studiestøtta bare vært prisjustert, eller litt mindre. Vi har ikke sagt hvor «mye» G, men vi vil ikke at studentene skal sakke akterut, sier Aasen.
Utvalget fastslår også at gratisprinsippet i utdanninga er absolutt.
• NTL krever fortgang i byggingen av studentboliger
Verdensledende
Utvalget vil også bedre rammevilkårene for forskningsinstituttene, ved å øke basisfinansieringa.
– Basisfinansieringa er veldig lav i Norge, nesten lavest av alle. Instituttene lever i en sterk konkurransesituasjon, og har utfordringer knytta til konsulenter, rapporter som enten er eller ikke er forskning, og må produsere ting raskt tilpassa brukerne, sier hun.
Ap-utvalgets tanke er å satse på forskningsmiljøer som kan bli spesialister på grunnforskning, noe instituttene driver lite med i dag.
– God grunnforskning er viktig. Det er flere land som har forskningsmiljøer som får ekstra penger for en periode, for å jobbe med grunnforskning. Vi ønsker å utvikle slike, der vi velger noen temaer som vi vil skal forskes grundig på. I utgangspunktet skal det være en konkurranse, der vi sier vi skal satse i lang tid framover, og sier «jobb, vi forventer dere skal bli så gode at dere får tilslag på EU-midler og midler fra Forskningsrådet, sier Aasen, og nevner temaer som digitalisering, samfunnssikkerhet og beredskap og helse som eksempler.