Norske fanger følte seg mindre overvåket i nederlandske Norgerhaven fengsel, viser ny rapport

De aller siste fangene har reist til Norge og soningsavtalen, som har kostet det norske folk 913 millioner kroner, er avsluttet. Fra regjeringen lanserte ideen om fangetransport til utlandet har avtalen vært utsatt fra kraftig kritikk fra blant annet Sivilombudsmannen, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) og organisasjonen For Fangers Pårørende.

– Norgerhaven har vært ressurskrevende. Endelig kan vi bruke pengene på å skape god kriminalomsorg i Norge.

Slik oppsummerer NFF-leder Asle Aase soningsavtalen.

• Psykisk syke «Jon» lever totalisolert fra omverdenen. Her snakker han med fengselsbetjenten gjennom en luke

Positivt med erfarne ansatte

I fjor høst besøkte forskningssjef Berit Johnsen ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS Norgerhaven fengsel sammen med en gruppe norske og utenlandske forskere. De intervjuet innsatte og ansatte ved fengselet og ba dem svare på et spørreskjema, noe som ga et mer nyansert bilde av hverdagen i det nederlandske fengselet.

– Mange innsatte trakk fram at det var positivt med ansatte som var erfarne, godt voksne og kjente fengselet ut og inn. De hadde en modenhet domfelte satte pris på, sier Johnsen.

Les hele forskerrapporten her.

Fanger følte seg mindre overvåket

Forskerne fant også ut at arkitekturen til Norgerhaven fengsel, med en stor luftegård, ga innsatte mye frihet.

Dagen deres var delt i to. Når de ikke var på jobb, kunne de bevege seg fritt mellom cella, luftegården, biblioteket og treningsstudio – alt etter hva de ønsket.

– Den arkitektoniske strukturen gjorde at innsatte følte seg mindre overvåket. De hadde frihet til å bestemme hvor de skal være, sier Johnsen.

Arkitekturen og inndeling med halve arbeidsdager bidro til å minske krangler om for eksempel bruk av fotballbanen.

– De fortalte at de hadde god tid og bare ventet, dersom noen andre spilte fotball. På den andre siden, ga den frie strukturen folk som følte seg utrygge, anledning til å isolere seg på cella, sier forskningslederen.

Savnet rehabilitering

Det var plass til 242 fanger i Norgerhaven fengsel. Noen hadde reist frivillig, andre var sendt med tvang. De to ulike gruppene opplevde fangehverdagen i Nederland forskjellig, ifølge forskningslederen.

– Det var ikke lagt opp til rehabilitering i Norgerhaven. Livet i fengsel handlet mest om å få dagene til å gå og gjennomføre straffen, sier Johnsen.

De som var tvangssendt og som ønsket å bruke soninga til selvutvikling og til å tak i livet sitt, fortalte til forskerne at de opplevde fengselshverdagen som rutinepreget og kjedelig.

Vanskelig å beskrive nyanser på engelsk

Arbeidsspråket i Norgerhaven fengsel var engelsk, noe som var mer problematisk enn ventet.

En av årsakene, er at i norsk kriminalomsorg er det et stort krav til skriftlighet.

– Å fange nyanser på et annet språk, kan være vanskelig. De nederlandske ansatte brukte google translate hvor de små variasjonene lett ble borte, sier Johnsen - som berømmer de norske ansatte ved Norgerhaven.

– De norske tilsatte fikk mange forespørsler og jobbet lange dager.

Norsk kriminalomsorg kalles verdens beste kriminalomsorg. At fengselsansatte jobber aktivt med å rehabilitere domfelte, blir trukket fram som et av suksesskriteriene. De banker på celledøra, inviterer – gang på gang – til samtaler og lager en soningsplan med tilbakeføring til samfunnet som mål. Nederlandske ansatte var mer tilbaketrukket, noe innsatte kommenterte.

– Fengselsbetjentene i Norgerhaven var ikke så proaktive. De responderte når de ble snakket til, men mente at de hadde rett til å trekke seg unna når de ville det, sier Johnsen.

Les også:

• Regjeringen avvikler leieavtalen med Nederland

• Jussbuss: – Ulovlig å tvangssende innsatte til Nederland med plassmangel som begrunnelse

• Norgerhaven fengsel skulle være en enkel løsning på soningskøen. Slik ble det ikke