Denne mannen er spesielt glad for at Greta Thunbergs skolestreik fikk ungdommen ut i gatene

– Det som er symptomatisk med dagens ungdom og våre medlemmer, er at de ikke klarer å sitte i ro når de opplever urettferdighet. Da tar de til gatene, bruker stemmen sin og fortsetter å engasjere seg til de får en endring, sier Andreas Sjalg Unneland til FriFagbevegelse.

ph

Nytt ungdomsopprør

Norske ungdommer har droppet skolen for å demonstrere. Kravet er en sterkere innsats mot klimaendringene. Ungdommene inspireres spesielt av den svenske tenåringsaktivisten Greta Thunberg. Hun startet protestbølgen i 2018. I september i fjor streiket også hundretusener av unge i 150 land for politisk handling mot klimaendringene.

– Ungdommene går i front og er kompromissløse i kravene om kutt i klimagassutslippene. Det nærmer seg et nytt ungdomsopprør i Norge nå, mener SU-lederen.

De siste årene har unge streiket og demonstrert i spørsmål om klima, naturforvaltning og fraværsgrense i den videregående skolen. 22. mars i fjor møtte det opp omtrent 15.000 klimastreikende ungdommer foran Stortinget, og på landsbasis deltok over 40.000 i klimastreiken.

SU på medgangsbølge

Den store folkelige bevegelsen i Norge og i resten av verden utgjør en maktfaktor, mener SU-lederen.

ph

– Ikke bare er ungdommen framtida, men vi ser at de organiserer seg for forandring i dag, sier han.

Ungdommene engasjerer seg også politisk og melder seg inn i partier. Det har SU fått merke:

• SU har nå 1.469 medlemmer – en vekst på 33 prosent fra 2018 til 2019

• Dagens medlemstall har ikke vært høyere siden moderpartiet SV gikk inn i regjering i 2005

• Økningen i antall folkevalgte under 30 år har økt – fra 21 i 2015 til 64 i 2019

• Hver tiende stemme i fjorårets skolevalg gikk til SV

• For første gang på 18 år var SV større enn Frp i et skolevalg

– Våre unge folkevalgte har også fått betydelige gjennomslag i landets kommunestyrer – blant annet når det gjelder handlingsplaner mot seksuell trakassering i skolen. Vi skal bruke vår vekst til å kjempe enda hardere for et mer rettferdig samfunn, påpeker SU-lederen.

68-generasjon på gang

Unneland sammenligner dagens sterke ungdomsbevegelse med 68-ernes opprør mot samfunnet. Sekstiåtterne er en samlebetegnelse på den radikale generasjonen av studenter i 1968 og de påfølgende årene. Opprøret til 68-erne spredte seg i hele Europa, og i Norge reagerte denne generasjonen særlig på hvor autoritært industrisamfunnet var blitt.

– Vi har en kommende 68-generasjon på gang, sier Unneland for å illustrere sprengkraften i prosjektet til dagens ungdom. Han mener SU er den tydeligste stemmen i denne protestbevegelsen. Bildet han bruker er at det «det blåser en rød vind over det unge politiske landskapet i Norge».

Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) og nestleder Andreas Brännström er uenig. Han minner om at ni av ti ikke stemte på SV ved skolevalget.

– Jeg opplever at ungdom i dag vil redusere det høye avgiftsnivået, ha mer valgfrihet i skolen og få flere trygge arbeidsplasser. Her skiller vår politikk seg fra venstresiden, og vi skal jobbe hardt mot valget i 2021 for å fortelle ungdommen om våre politiske løsninger, skriver han i en tekstmelding til FriFagbevegelse.

FpU jobber med et nytt medlemsregister og mangler en fullstendig oversikt, men partiet hadde 1.863 medlemmer ved utgangen av 2018.

Aktivistparti

Det er ikke bare i klimastreiker som SU utmerker seg, ifølge Unneland. Han leder også et aktivistparti. Eksemplene han bruker er aksjonene mot rasisme og dumping av gruveslam i norske fjorder. Han synes også SU er det tydeligste partiet når abortloven er blitt angrepet.

ph

– Vi kjemper for at alle skal ha like muligheter uavhengig av størrelsen på lommeboka. Regjeringens politikk bidrar bare til å øke forskjellene i samfunnet, sier SU-lederen.