Dette mener anleggsgartner Nils at er det beste med yrket

TØNSBERG: I et idyllisk villaområde utenfor Tønsberg er en av hagene i ferd med å få en seriøs ansiktsløfting. Fire anleggsgartnere er i gang med å sette kantstein og rette av underlaget, før asfaltgutta skal komme og gjøre sitt. Pyntebed skal på plass og det som skal bli en plen er så vidt i ferd med å spire.

Det skal mye kunnskap til for å anlegge og deretter stelle en hage eller et annet grønt rom skikkelig. Det krever fundamentering, støping, drenering, steinkapping, planting – for å nevne noe.

– Vi er byggebransjens handymen, sier Nils Karjetta. Han er en av landets unge, og vi må si det, svært fremadstormende anleggsgartnere. Under forrige Yrkes-EM ble det gull til Karjetta og makkeren, og nå er oppkjøringen til Yrkes-VM i august i full gang.

Karjetta er nær sagt født inn i yrket. Som gutt fikk han være med bestefaren på hagejobbing, og fikk kjærligheten til planter inn i fingrene. Den første tiden ute i læra gikk det mye i hjelpemannjobber – bære stein, trille trillebår, lage bakstøp til kantstein. Etter hvert ble det mer ansvar, det blir mer kompliserte oppgaver og mulighet til å utfolde seg kreativt.

– Vi foreslår løsninger for kundene ut fra hva som er faglig best. Det er alltids trender, de siste åra har det gått mye i «den norske pakka»: mye asfalt, plen, brostein og tuja. Men heldigvis er det flere nå som ser lenger, ikke bare til det som er vedlikeholdsfritt og sterilt, sier Karjetta.

p

En av årsakene til at han elsker yrket sitt og gjerne ser at flere utdanner seg til anleggsgartner, er muligheten til å være ute hele dagen, og til å planlegge egen arbeidshverdag.

– Vi er de første til å bli brune, og når andre stresser til treningssenteret etter endt dag på jobb kan vi legge oss på sofaen, ferdig med dagens styrketrening, smiler han. I sesongen er det lange dager og mange oppdrag å sjonglere, når høst og regn fra alle kanter setter inn blir det roligere.

Vi spør Karjetta, hva er det beste med jobben?

– Det å skape noe med hendene, å behandle levende planter, er tilfredsstillende. Ingen dag er lik, og man ser resultatene av arbeidet fort.

Prosjektet i villahagen i Tønsberg skal ta omlag halvannen uke.

Selv liker Karjetta den grønne delen av arbeidet best, ikke den grå (steinjobbinga). Han vurderer å ta videreutdanning til arborist, tre-ekspert.

– Drømmen er hus og egen hage, med dam. Den skal ha et lite fossefall og vannplanter. Og absolutt ingen asfalt eller tuja!