MØYSOMMELIG ARBEID: Yvonne går ikke først og fremst etter den store plasten, men plukker den du ikke ser før du ser nøye etter. – For hver eneste plastbit jeg plukker, vil den ikke havne i magen til en fisk eller fugl. Det er det dyret deg evig takknemlig for, sier hun. Hver eneste dag plukker hun med seg minst fem søppelbiter på vei hjem fra jobben som logistikkoperatør hos UPS i Oslo.
MØYSOMMELIG ARBEID: Yvonne går ikke først og fremst etter den store plasten, men plukker den du ikke ser før du ser nøye etter. – For hver eneste plastbit jeg plukker, vil den ikke havne i magen til en fisk eller fugl. Det er det dyret deg evig takknemlig for, sier hun. Hver eneste dag plukker hun med seg minst fem søppelbiter på vei hjem fra jobben som logistikkoperatør hos UPS i Oslo.

Hvert år havner over åtte millioner tonn plast i havet: – For hver eneste plastbit jeg plukker, vil den ikke havne i magen til en fisk eller fugl

– Det handler om å se etter fargene som ikke passer inn i naturen, sier Yvonne Hagesether (33). Hun har en lidenskap for å rydde det aller minste plastsøppelet – før det havner i magen på et levende vesen.

Håvard Sæbø Håvard Sæbø has@lomedia.no
Publisert

15 tonn plast i havet per minutt

Hvert år havner over åtte millioner tonn plast i havet.

Bildekk er den største kilden til mikroplast i havet. Hvert år slites det 2.250 tonn gummidekk i Norge.

DOLLYROPE: De tynne og fargerike trådene er søppel fra fiskeindustrien. Dollyrope blir brukt for å beskytte bunntrålens slitasje mot havbunnen. De avrevne trådene havner til slutt innimellom den råtne tangen på stranda.
DOLLYROPE: De tynne og fargerike trådene er søppel fra fiskeindustrien. Dollyrope blir brukt for å beskytte bunntrålens slitasje mot havbunnen. De avrevne trådene havner til slutt innimellom den råtne tangen på stranda.
PIRKEARBEID: Ved første øyekast ser denne stranda i Bjørnhuebukta på Håøya i Oslofjorden ren ut. Men nede i tangen, 6-7 meter fra vannkanten, finner Yvonne store mengder plastsøppel som i hovedsak stammer fra fiskeri og anleggsvirksomhet.
PIRKEARBEID: Ved første øyekast ser denne stranda i Bjørnhuebukta på Håøya i Oslofjorden ren ut. Men nede i tangen, 6-7 meter fra vannkanten, finner Yvonne store mengder plastsøppel som i hovedsak stammer fra fiskeri og anleggsvirksomhet.
TRENET BLIKK: De svarte armeringsfibrene er rester fra byggevirksomhet. De går i ett med naturen rundt, og er vanskelig å få øye på.
TRENET BLIKK: De svarte armeringsfibrene er rester fra byggevirksomhet. De går i ett med naturen rundt, og er vanskelig å få øye på.
HAVFRUETÅRER: Dette er plastpellets som brukes som råstoff i plastproduksjon. – De skal selvfølgelig ikke ligge på strendene, men havner her på grunn av lekkasjer fra transport og plastfabrikker. En del ender også opp i dyr i havet, og til slutt i maten og i kroppene våre. Geitene på øya kan lett få i seg slike plastbiter når de beiter på stranda, sier Yvonne.
HAVFRUETÅRER: Dette er plastpellets som brukes som råstoff i plastproduksjon. – De skal selvfølgelig ikke ligge på strendene, men havner her på grunn av lekkasjer fra transport og plastfabrikker. En del ender også opp i dyr i havet, og til slutt i maten og i kroppene våre. Geitene på øya kan lett få i seg slike plastbiter når de beiter på stranda, sier Yvonne.
SUGERØR: – Det burde være helt unødvendig å bruke. Drikk av glasset, fnyser Yvonne. Heldigvis er det færre sugerør på strendene nå enn da hun begynte å plukke plast for fem år siden.
SUGERØR: – Det burde være helt unødvendig å bruke. Drikk av glasset, fnyser Yvonne. Heldigvis er det færre sugerør på strendene nå enn da hun begynte å plukke plast for fem år siden.
DAGENS BRUKBARE: Et par fullt brukbare solbriller ble dagens bonus.
DAGENS BRUKBARE: Et par fullt brukbare solbriller ble dagens bonus.
RENSEFILTER: Disse restene etter biorensefilter for vann finner Yvonne over hele Oslofjorden. Disse samler hun på i et glass hjemme i leiligheten. Hun innrømmer at hun blir litt miljøskadet av å holde på med dette. Litt gæren, men på en god måte, som hun sier.
RENSEFILTER: Disse restene etter biorensefilter for vann finner Yvonne over hele Oslofjorden. Disse samler hun på i et glass hjemme i leiligheten. Hun innrømmer at hun blir litt miljøskadet av å holde på med dette. Litt gæren, men på en god måte, som hun sier.
STAKKARS LITEN: En leke fra Mc Donalds ligger forlatt på stranda. Yvonne mener det er unødvendig å få plastleker med hamburgeren, de blir bare lekt med i ti minutter før de kastes. – Slutt med det – gi barna bøker istedenfor, mener hun.
STAKKARS LITEN: En leke fra Mc Donalds ligger forlatt på stranda. Yvonne mener det er unødvendig å få plastleker med hamburgeren, de blir bare lekt med i ti minutter før de kastes. – Slutt med det – gi barna bøker istedenfor, mener hun.
EN ANNERLEDES BRYLLUPS-REISE: I mai dro Yvonne sammen med mannen Steinar på bryllupsreise til Island. Avisen Fréttabladid synes det var så spesielt at de brukte bryllupsreisen til å plukke plast, at de laget en sak om paret fra Norge. På Island fant de mye søppel relatert til fiskeindustrien.
EN ANNERLEDES BRYLLUPS-REISE: I mai dro Yvonne sammen med mannen Steinar på bryllupsreise til Island. Avisen Fréttabladid synes det var så spesielt at de brukte bryllupsreisen til å plukke plast, at de laget en sak om paret fra Norge. På Island fant de mye søppel relatert til fiskeindustrien.
reportasjer alle saker

Flere saker

Powered by Labrador CMS