Vekter Tine (28) ser folk bli rørt av kunsten: – Noen vil dele opplevelsen sin med meg. Akkurat det synes jeg er ganske fint

Her er det fotoforbud. Du kan starte å ta bilder når dere går ut, sier den ene vekteren i rommet bestemt.

Det cirka 30 kvadratmeter store rommet er fylt med skjermer. Hver skjerm viser titalls direktebilder fra de ulike overvåkingskameraene på kunstmuseet. Det er i dette rommet vekterne på KODE i Bergen begynner sin arbeidsdag. Tine Hansen har akkurat traktet ferdig kaffe og sender kanna rundt i rommet. Selv drikker hun ikke kaffe.

– Jeg er ikke voksen, svarer 28-åringen fra Loddefjord i Bergen og drikker vann av Pepsi Max-flaska si.

Saken fortsetter under bildet.

For to år siden begynte hun å jobbe her som vekter etter at hun måtte slutte i kokkeyrket.

– Det er faktisk ikke så uvanlig at kokker får arbeidsrelatert eksem på hendene, forklarer hun.

Ulike vaskemidler, og mye kontakt med vann kan være med på å utløse denne hudsykdommen. Nå er det 16 minutter igjen til skoleklasser, pensjonister, turister, kjærestepar og tre vektere skal fylle opp andre etasjen i KODE 2.

Tine begynner å bevege seg i retning bygget.

Saken fortsetter under bildet.

KODE omfatter fire museumsbygg og komponisthjem, og Munchutstillingen «I oss er verdener» er første gang en så stor samling av Munch sine verker vises i Bergen.

– Om jeg har et favorittbilde? Ja, det er nok Kvinner i tre stadier eller Madonna, sier Tine som er åpen om at det var mer det at det åpnet seg en mulighet for å jobbe, enn selve kunsten som tiltrakk henne til jobb på museet.

Saken fortsetter under bildet.

– Jeg hadde egentlig ikke noe spesielt forhold til kunst og KODE tidligere. Men jeg synes denne utstillingen er den fineste jeg har sett.

Vekterens jobb er å være oppmerksom og være synlig for publikum, og selv om Tine ofte beveger seg mest rundt i skyggen av kunstverkene så får hun ofte spørsmål om alt mulig rart. Det skjer spesielt når vi står på vakt ved inngangen. Ofte er det noen som ikke skjønner hvordan de skal bruke audioguiden, eller at batteriene ikke funker.

Det er nå noen minutter til klokken 11, Tine og to kolleger har allerede rukket å ta en runde rundt utstillingen og inntatt plassene sine. Barnestemmer fyller opp trappeoppgangen og Tine smiler spent.

Saken fortsetter under bildet.

– Har du lært noe om Munch og kunsten siden utstillingen åpnet i september?

– Ja, klart. Jeg prater ofte med kunstformidlerne på museet og følger med når de har omvisninger. Visste du at det finnes fire Skrikmalerier? Det ene er i privat eie, men ingen vet hvem som har det, sier hun.

Selv om det ikke er vekternes jobb å drive med formidlingsarbeid, så er det ikke uvanlig at publikum henvender seg til dem med spørsmål, og da prøver Tine å finne ut av ting fordi hun selv blir nysgjerrig.

Saken fortsetter under bildet.

Nå har Tine observert en eldre herre som går nærmere og nærme et lite trykk av Skrik og begynner å peke. Med raske skritt er hun plutselig ved mannens side.

– Unnskyld men du må holde cirka en meters avstand.

Han nikker beklagende og trekker tilbake til sin frue.

Saken fortsetter under bildet.

– Da var det tilsnakk i KODE 2. Tilsnakk i KODE 2, melder Tine inn over walkietalkien.

Vekterne passer på å føre oversikt over slike hendelser, og akkurat denne skjer nesten daglig, spesielt i den samme mørke passasjen med de små Munch-trykkene, kan Tine fortelle.

Hun ler litt av det.

Etter et par timer med rotering av vaktposter, bærer det videre til del to av utstillingen og den faste utstillingen på KODE 3. Det mørke, stemningsfylte lyset skiftes ut med lysere atmosfærer, passelig nok får Tine en pause før hun gjentar den samme ruta.

Saken fortsetter under bildet.

– Har du blitt overrasket på jobb?

– Kanskje i begynnelsen, men nå har jeg sett ganske mange måter publikum iakttar kunst på, at jeg ikke lar meg overraske så lett lenger. Folk kan kaste seg på gulvet eller tøye ut i alle slags posisjoner. Men noen blir ordentlig emosjonelle og vil dele opplevelsen sin med meg. Og akkurat det er ganske fint.

Saken fortsetter under bildet.