Venstresida i Hellas tapte regjeringsmakta: – Har ikke fulgt opp valgløftene sine

Mandag ble Kyriakos Mitsotakis tatt i ed som ny statsminister i Hellas. Søndag gikk partiet hans, høyrepartiet Nytt Demokrati, av med seieren i valget på ny nasjonalforsamling.

Partiet får nesten 40 prosent av stemmene, og med 158 plasser har de flertall aleine.

Venstreradikale Syriza, som har styrt Hellas siden 2015, blir nest største parti med rundt 31 prosent av stemmene.

p

Knefall for EU

Da Syriza ble valgt i 2015, var det med løfter om å utfordre EU og kreditorene, og å bli kvitt spareprogrammene. Det klarte de ikke.

Etter to redningspakker i 2010 og 2012, kom den tredje på plass i 2015. Reformer, privatiseringer og kutt var kravene for å få et nytt lån.

– Når regjeringen ikke har fulgt opp valgløftene sine, og ikke fikk en slutt på gjeldskrisa og kuttpolitikken, er det nesten overraskende at de fikk så høy oppslutning som de gjorde, sier Ellen Engelstad, redaktør i Manifest Tidsskrift og forfatter av boka «Syriza–Den greske våren og kampen om Europas sjel».

I tillegg til strenge krav fra kreditorene, har regjeringen slitt med den høyeste arbeidsledigheten i EU.

Hva nå?

Analytikere påpeker at det nå kan se ut til at Hellas er tilbake i en form for topartiløsning.

– Jeg tror det kan stemme. Syriza kan ha vært et blaff og kan ha utspilt sin rolle, sier Engelstad til Dagsavisen.

Samtidig ser hun ikke for seg at sosialdemokratiske PASOK, som er det andre store partiet som sammen med Nytt Demokrati har dominert gresk politikk i flere tiår, skal klare å reise seg til gamle høyder igjen.

– Framover tror jeg det vil bli mer stabilt på høyresida, med Nytt Demokrati som ledende, sier Engelstad.

Hun er mer usikker på hva som vil skje på venstresida, der det er mange aktører som prøver å hevde seg.

– Jeg tror venstresida vil slite med å samle seg og bli troverdige igjen. Velgerne er sveket. Syriza burde fulgt det de lovte, eller lovet mindre. Nå er det vanskelig for hele venstresida å hevde noe med troverdighet, fortsetter hun, og legger til at det kan ende med en langvarig krise.

p

Økt privatisering

Nytt Demokrati og Mitsotakis har lovet å senke skattene, mer privatisering av offentlige tjenester og har planer om å reforhandle med kreditorene for å sikre økte investeringer i landet. Flere arbeidsplasser er også blant løftene.

Engelstad beskriver Nytt Demokrati som et klassisk høyreparti, og hun frykter at de kommer til å kutte i de velferdsgodene som fortsatt finnes.

– Da blir det mer ulikhet igjen, og mer av den samme kuttpolitikken som ikke har virket. De er fortsatt diktert av EU, som setter stramme rammer for enhver regjering, sier Engelstad.

For vanlige grekere er det særlig nye arbeidsplasser og bedret økonomi som er det viktigste, tror hun.

Syriza lovet tidlig å slå hardt ned på korrupsjon, etter avsløringer om triksing med tall under tidligere regjeringer.

Engelstad tror ikke grekerne har glemt at nettopp søndagens valgvinner har stått for noen av kontroversene.

– Jeg tror bare ikke velgerne hadde så mange andre alternativer. Det er vanskelig å stemme på et annet parti på venstresida som lover det samme som Syriza. Det er forsøkt, men fungerte ikke. Da er alternativet å få Nytt Demokrati tilbake igjen, sier hun.

Forpliktelser til EU

Alexander Zlatanos Ibsen, politisk rådgiver for Høyre på Stortinget og forfatter av boka «Gresk blod. Et nærbilde av Hellas», er enig i at valgresultatet var som ventet.

– Det som er mest interessant, er at Hellas er tilbake til et topartisystem. Flere av småpartiene forsvant, sier han til Dagsavisen.

Med flertall aleine har Nytt Demokrati flere muligheter til få gjennomslag, sier han. Samtidig er landet fortsatt under avtale med kreditorene, så det økonomiske handlingsrommet er ikke så stort.

– Men de kan få vridd den økonomiske politikken over til å bli mer næringsvennlig, sier Ibsen, og legger til at partiet har mulighet til å få gjennom flere mindre reformer.

p

Mitsotakis kommer fra en prominent politisk familie, og faren hans har også vært statsminister. Siden den nyvalgte statsministeren selv har erfaring fra bank, er han en outsider, samtidig som han er en del av etablissementet, mener Ibsen.

– Kanskje det kan hjelpe med tanke på korrupsjon. Dessuten er det stor bevissthet rundt korrupsjon, kanskje enda mer enn før den økonomiske krisa. Den fikk flere problemer fram i lyset, fortsetter han.