Det grønne skiftet

60 milliarder til grønn industri, men mineralnæringa får ikke ta del

Regjeringen lanserer 100 tiltak for å styrke grønn industri, og syv prioriterte områder kan få tilgang på inntil 60 milliarder. Mineralnæringa er ikke en av dem.

Anita Johansen, leder i Arbeidsmandsforbundet, er lite fornøyd med at mineralnæringen ikke er på lista over de syv prioriterte innsatsområdene.
Anita Johansen, leder i Arbeidsmandsforbundet, er lite fornøyd med at mineralnæringen ikke er på lista over de syv prioriterte innsatsområdene.
Ane Børrud Ane Børrud ane.borrud@lomedia.no
Publisert

JOBB

Regjeringens visjoner for de syv grønne innsatsområdene

• Norge skal bli en ledende nasjon innenfor havvind, med en industri som utvikler og bygger vindkraftløsninger i toppklasse. Regjeringens ambisjon er å innen 2040 tildele arealer med potensial for 30 GW havvindproduksjon på norsk sokkel.

• Norge skal utvikle en sammenhengende og lønnsom batteriverdikjede, som spenner fra bærekraftig mineralutvinning til resirkulering av batterier. Norge skal være et attraktivt vertsland for lønnsom aktivitet i hele batteriverdikjeden og tiltrekke seg de store batteriinvesteringene og gigafabrikkene.

• Norge skal utvikle en verdikjede for produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen produsert med ingen eller lave utslipp, og bidra til å utvikle hydrogenmarkedet i Europa.

• Norge skal kommersialisere verdensledende industrielle løsninger for fangst, lagring og bruk av CO₂ som skaper lønnsomme jobber i Norge og som kutter de globale klimautslippene på en kostnadseffektiv måte.

• Norge skal ha verdens reneste og mest moderne og energieffektive prosessindustri, basert på høyteknologiske løsninger, med stor verdiskaping og netto null klimagassutslipp.

• Norge skal forbli en maritim stormakt internasjonalt, som viser vei inn i det grønne skiftet gjennom å utvikle, bygge og ta i bruk nullutslippsløsninger og autonome fartøy.

• Norge skal ha verdens mest bærekraftige skogbruk og bruke bioressursene fra hav og land til klimavennlige og lønnsomme produkter. Bioråstoff skal bidra til å utvikle industriarbeidsplasser og lange verdikjeder i Norge.

10 av tiltakene i veikartet

1. Regjeringen vil øke saksbehandlingskapasiteten for å bidra til raskere konsesjonsbehandling av nett og produksjon av kraft.

2. Regjeringen vil legge frem en nasjonal strategi for klargjøring av grønne industriområder og industriparker med internasjonale konkurransefortrinn i hele landet.

3. Regjeringen vil stille opp med målrettet risikoavlastning til gode, bedriftsøkonomisk lønnsomme prosjekter innenfor de syv satsningsområdene i grønt industriløft. Dette kan omfatte ulike varianter av lån, garantier og egenkapital. Regjeringen vil dimensjonere virkemiddelapparatet for å kunne møte det økende behovet for garantier og lån til grønne industriprosjekter. Økt statlig risikoavlastning forutsetter at det er gode prosjekter og privat investeringsvilje. Virkemiddelapparatet anslår at behovet for slik statlig risikoavlastning til grønt industriløft kan være i størrelsesorden 60 milliarder kroner frem mot 2025.

4. Regjeringen vil gjennomgå hele virkemiddelapparatet for å spisse innsatsen ytterligere mot grønn omstilling i næringslivet og bygge opp under grønt industriløft.

5. Regjeringen vil gjennomføre en bred kompetansereform for arbeidslivet med basis i trepartssamarbeidet. Regjeringen er opptatt av hvordan en bred kompetansereform kan gjennomføres med særskilt vekt på industriens fremtidige utfordringer.

6. Regjeringen vil opprette et grønt industriråd ledet av næringsministeren, der partene i arbeidslivet, industriaktører, miljøbevegelsen og forsknings- og utviklingsmiljøer kan drøfte utfordringer og utvikle en felles forståelse av ulike aktørers rolle og ansvar når det gjelder grønn industriutvikling.

7. Regjeringen vil arbeide for å effektivisere konsesjonsprosessen frem mot ferdigstilling av de første vindkraftprosjektene i norske havområder. Målet er å legge til rette for at de første prosjektene kan settes i drift før 2030.

8. Regjeringen vil bidra til å bygge en sammenhengende verdikjede for hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt. Regjeringen vil kartlegge markedsmulighetene for hydrogen i Europa og utrede potensialet for eksport av hydrogen fra Norge gjennom ulike produksjons- og distribusjonsløsninger. Dette gjøres blant annet gjennom en ekstern utredning som også vurderer hvordan staten best kan bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp, der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt.

9. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å fremme CO2-håndtering, hydrogen og elektrifisering som viktige bidrag til å kutte utslipp fra norsk industri og nå temperaturmålet i Parisavtalen.

10.Regjeringen vil legge til rette for industriell videreforedling av skog ved å utvikle ressursgrunnlaget og forbedre infrastrukturen i skogbruket.

Les alle 100 tiltakene her

Torsdag lanserte regjeringen det den kaller «Veikart grønt industriløft».

På 100 sider forteller regjeringen hvordan den vil få fart på norsk næringslivs muligheter i det grønne skiftet.

– Veikartet peker ut kursen for tidenes grønne industriløft. Sammen skal vi skape flere lønnsomme jobber, få opp investeringene på fastlandet, øke eksporten og bidra til utslippskutt, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en pressemelding.

Satser på syv områder

Regjeringen peker på syv innsatsområder med store vekstmuligheter: havvind, hydrogen, batterier, maritim industri, CO2-håndtering, skog-, tre- og bioøkonomi, og prosessindustri.

Innen disse syv områdene vil regjeringen stille opp med «målrettet risikoavlastning til gode, bedriftsøkonomisk lønnsomme prosjekter», som det står i pressemeldingen.

Målet er å «legge til rette for en raskere utvikling av prosjekter innenfor disse områdene, blant annet gjennom sterkere kapitalvirkemidler.»

Regjeringen anslår at behovet for slik statlig risikoavlastning er på om lag 60 milliarder kroner fram til 2025.

– Næringslivet kan være trygg på at vi stiller opp og at vi skal ruste de ulike støtteordningene for å møte behovet for statlige lån, garantier og egenkapital. Forutsetningen er selvfølgelig at det er gode prosjekter og private investeringsvilje, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) i samme pressemelding.

Mineralnæringen er ikke på lista over de syv prioriterte innsatsområdene. Det er leder i Arbeidsmandsforbundet lite fornøyd med.

– Mineraler er innsatsfaktoren i all industri, og vi hadde ønsket at regjeringen hadde hørt på vårt krav om et statlig mineralselskap, eller i det minste at mineralnæringen hadde kommet på lista over områdene som kan få del i disse 60 milliardene i statlige lån og garantier, sier Anita Johansen.

Mineraler en forutsetning for grønn industri

Men veikartet har ikke hoppet bukk over mineralnæringa. I dokumentet pekes det på at mineraler og metaller er en forutsetning for det grønne skiftet.

«En stor del av verdens mineral- og metallutvinning og prosessering skjer i tillegg utenfor Europa, noe som gjør industrielle verdikjeder i Norge og andre europeiske land mer utsatt når det gjelder forutsigbar tilgang på denne type råvarer. Det er derfor viktig å øke norsk industris tilgang til kritiske råvarer. Dette må skje gjennom handel, gjenvinning og økt aktivitet og verdiskaping i norsk mineralnæring, med mål om at den blir verdens mest bærekraftige på sitt område.

Norge og Norden har et stort potensial for ytterligere produksjon av kritiske mineralressurser. Ifølge en rapport utarbeidet av nordiske geologiske undersøkelser i 2021, kan Norden sikre forsyningen av «nesten samtlige metaller og mineraler som er nødvendige for det grønne skiftet»», heter det i veikartet.

– Dette er veldig bra, oppsummerer leder i Arbeidsmandsforbundet, Anita Johansen.

I veikartet har Regjeringen lansert 100 tiltak for det grønne industriløftet. Johansen er svært fornøyd med de tiltakene som gjelder mineraler.

Dette er:

• Regjeringen vil utarbeide en mineralstrategi. Arbeidet forventes ferdigstilt høsten 2022. Gitt betydningen av mineraler for grønn omstilling er det naturlig å se arbeidet med det grønne industriløftet og mineralstrategien i sammenheng.

• Regjeringen vil vurdere anbefalingene til Minerallovutvalget, som leverer sin utredning om endringer i mineralloven i juni 2022. Utvalget skal blant annet se på hvordan man kan legge bedre til rette for bærekraftig mineralutvinning i Norge.

• Regjeringen vil videreføre den pågående åpningsprosessen for havbunnsmineraler i tråd med havbunnsmineralloven, basert på fastsatt program for konsekvensutredning og oppdrag gitt til Olje-direktoratet angående ressursvurdering.

• Regjeringen vil bidra til å utvikle europeiske verdikjeder for kritiske råvarer, herunder utvinning, prosessering og gjenvinning, blant annet gjennom strategisk industripartnerskap med EU og utvalgte land. Målet er å sikre de involverte parter forutsigbar og stabil tilgang til slike råvarer over tid.

– Det er bra at regjeringen nå vil tilrettelegge for økt mineralnæring i Norge. Med våre miljøstandarder og et tett samarbeid mellom politikere, gruveselskaper og fagbevegelsen kan vi vise at våre fagfolk får tak i mineralene verden trenger med minimale naturinngrep, sier forbundslederen i en pressemelding som ble sendt ut i dag, sammen med Arbeiderpartiet.

– Vi kan gå foran og vise vei for en bærekraftig og skånsom utvinning av mineralene som verden trenger. Skal vi nå Paris-målene og kutte i utslippene våre er det ikke å komme utenom at vi vil trenge mineralutvinning, sier Marianne Sivertsen Næss, leder av stortingets energi- og miljøkomite for Arbeiderpartiet, i samme pressemelding.

arbeidsmanden nyheter industri det grønne skiftet

Flere saker

Dette er en sak fra
Arbeidsmanden

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
Les mer fra oss

Powered by Labrador CMS