LO-topp roper varsko om etterslep på vann og avløp

 – Det er kjempekritisk. Vi snakker om et brudd i kritisk infrastruktur som absolutt ikke burde skje. Man skal ikke legge skylda på noen, men vi har et vanvittig etterslep på vann- og avløp i kommune-Norge, sier Frode Engen Spilling.

LO-sekretæren vet hva han snakker om.

Han er selv utdannet anleggsarbeider og har 20 år bak seg i vann- og avløpsbransjen.

Nå ser han med bekymring på situasjonen i Kirkenes, der et brudd på hovedvannledningen har ført til en akutt krisesituasjon der store deler av området i og rundt Kirkenes har stått uten vannforsyning.

Lokalsykehuset ble satt i rød beredskap, og Sør-Varanger kommune har bedt alle privatpersoner om å stoppe alt vannforbruk umiddelbart for å unngå at reservebassenget går helt tomt før skaden er utbedret.

Engen Spilling, som flere ganger tidligere har vært ute og kritisert tilstanden til vann- og avløpsnettet i Norge, ser dystert på det som nå utspiller seg nord i landet.

– Jeg tror det etterslepet vi har på vann- og avløpsnettet i Norge nå er så stort at det bare vil være et tidsspørsmål før vi får flere alvorlige hendelser i andre kommuner.

Innbyggerne betaler

Det er den enkelte kommune som skal sørge for at folk har tilgang til trygt drikkevann, men det er Helse- og omsorgsdepartementet som har det overordnede nasjonale ansvaret. De fleste nordmenn – 85,2 prosent – får vannet sitt fra et kommunalt vannverk ifølge Statistisk sentralbyrå.

Kommunene bruker hovedsakelig vanngebyr fra innbyggerne for å finansiere drikkevannstjenester.

Gebyrene blir beregnet etter selvkostprinsippet. Det betyr at pengene som hentes inn, skal brukes til en bestemt tjeneste og at beløpet ikke kan overstige kostnadene ved å produsere tjenesten.

Det er her det butter, mener Engen Spilling.

– Mange kommuner har det veldig trangt. Da er det å oppgradere vann- og avløpsnettet ikke det første på lista man vil bruke penger på. En oppgradering krever både ressurser og penger. For å få pengene, må kommunen ta en politisk avgjørelse på å øke gebyrene.

LO-sekretæren utdyper:

– Det vil igjen øke utgiftene til hver enkelt innbygger i kommunen.

Blitt verre

En rapport fra Norsk Vann, som er den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen, anslår at norske kommuner må investere mellom 411 og 535 milliarder kroner i vann- og avløpsrør de neste 20 årene.

I rapporten kommer det fram at ledningsfornyelse er den dominerende delen av investeringsbehovet, og utgjør mer enn halvparten av totalen.

– Tallet ha gått opp. I 2015 var det på rundt 250 milliarder, så vi ser en stor økning i etterslepet, sier Frode Engen Spilling.

For tre år siden, i 2023, kommenterte han funnene i en rapport fra Riksrevisjonen der det kom fram at 30 prosent av det rensede drikkevannet i Norge lekker ut av rørene. Det tilsvarer et samlet årlig vannforbruk for 4,4 millioner innbyggere.

Ifølge Riksrevisjonen gikk utskiftingen altfor sent og førte til et stort etterslep. Rapporten viste blant annet at en av fem kommuner ikke skiftet ut noe av ledningsnettet i 2020 eller i 2021.

Engen Spilling mener situasjonen har blitt verre siden den gang.

 – Aktiviteten på utskiftingene har ikke vært lavere på mange, mange år. Her har kostandene skylden, tror jeg. Hele prosessen har blitt dyrere. Rør, rørdeler, kummer – alt har blitt dyrere. Du får mindre for krona.

Har sett mange skrekkeksempler

Men tilbake til situasjonen i Kirkenes.

Etter mange års erfaring med rør og rørnett, er ikke Engen Spilling overrasket over det som har hendt.

Han forteller at et gammelt rør som står med et visst trykk fungerer så lenge det holder akkurat det trykket. For å finne ut om røret er dårlig, må vannet stenges av.

– Har du ikke har et reservevannett som funker, så får du ikke gjennomført kontrollen. I tillegg er det det, at når du stenger av trykket i et sånt gammelt rør, så øker også muligheten for at røret brister. Trykket er med på å holde røret helt, forklarer Engen Spilling.

Han legger til:

– Jeg har sett så mange skrekkeksempler i løpet av min arbeidstid som anleggsarbeider. Jeg vet hvor dårlig det ser ut i enkelte kommuner.

Mulig løsning

Hva som kan være en mulig løsning på etterslepet, er LO-sekretæren tydelig på.

Han etterlyser et statlig fond der kommunene kan søke om midler til gryteklare prosjekter som ikke står i kommunebudsjettet.

– Det ville vært med å hjelpe kommunene til å øke beredskapen – i tillegg til at det ville vært bra for anleggsbransjen som nå har det tungt. I tillegg tenker jeg at det er viktig at de nabokommunene som kan ser på vannberedskapen som et samarbeid, sier Engen Spilling.

Han legger til:

– Dette er kritisk infrastruktur som det må satses på.