Arbeid og psykisk helse

– Man er ikke et verdifullt menneske bare fordi man er i jobb

Psykologspesialist Tobias Lindstad jobber daglig med folk som har mistet selvrespekten fordi de ikke står i jobb.       

Tobias Gustum Lindstad sitter utendørs i et gårdsrom iført brun jakke.
– Å være i jobb er ikke alltid bra for den psykiske helsa, mener psykologspesialist Tobias Lindstad.
Publisert Sist oppdatert

Saken oppsummert

  • Psykolog Tobias Lindstad kritiserer arbeidslinja og dagens velferdssystem.

  • Han mener jobb ikke alene avgjør menneskers verdi og livsmening.

  • Lindstad vil diskutere borgerlønn og ubetinget basisinntekt.

– Det er viktig å ha noe meningsfullt i livet sitt, og arbeid kan i så måte være viktig, men må det nødvendigvis være en inntektsgivende jobb? Meningsfullt arbeid er ikke nødvendigvis det samme som inntektsgivende jobb, sier psykologspesialist Tobias Lindstad.

Han går politikere og fagfeller i Norsk Psykologforening midt imot når han kritiserer den såkalte arbeidslinja – prinsippet om at det skal lønne seg å jobbe og at flest mulig skal delta i arbeidslivet.

Nylig skrev Arbeidsmanden om Karina Veum, som gikk fra å ha en lederstilling i Norsk Arbeidsmandsforbund til to år som jobbsøker.

Hun kjente på skammen ved å stå utenfor fellesskapet, og gikk inn i en depresjon. 

– Hver dag hjelper jeg folk med å holde selvaktelsen oppe fordi de av ulike årsaker ikke er i inntektsgivende jobb. Vi har både et verdisett og et velferdssystem som krenker oss, sier Lindstad.

– Miste selvrespekten

Lindstad har sammen med et knippe meningsfeller skrevet en kronikk publisert i Tidsskrift for Norsk psykologforening der han nettopp problematiserer forestillingen om at det å være i jobb alltid er bra for den psykiske helsa.

Han har mer enn 20 års erfaring som psykologspesialist både i det offentlige og private, og jobber særlig med arbeidslivsproblemer.

Han beskriver hva det kan gjøre med et menneske å stå utenfor, enten det skyldes helseproblemer eller arbeidsledighet.

– Vi kan miste ganske mye når vi står uten jobb. Vi kan miste tilhørighet, få rokket ved vår egen identitet, miste selvrespekten og meningen med tilværelsen. Vi kan også miste tiltroen til at andre mennesker kan sette pris på oss som vi er, og utvikle en skamfølelse.

– Hva er egentlig skam?

– Det er en følelsesmessig reaksjon, ofte med et kroppslig utslag, på å ikke kjenne seg verdsatt og god nok som man er.

– Som om det er noe galt med deg

Lindstad synes ikke det norske samfunnet stiller opp for dem som havner utenfor arbeidslivet. 

– Vi har en norsk velferdsmodell som på mange måter er god, men ikke god nok – ut fra et helseperspektiv.

Til grunn for dagens velferdsmodell ligger et problematisk verdisett, mener psykologspesialisten.

– Når man mister jobben eller evnen til jobbe, har man allerede med seg noe i bagasjen. Det kan være psykiske, fysiske eller familiære vansker, men også et verdisett som gjør det vanskelig å be om hjelp.

Han forklarer:

– I Norge vokser vi opp med at du skal yte før du kan nyte. Du er ikke noe verdt hvis du ikke bidrar. Med et sånt normsett føler man seg fort dårlig hvis man ikke jobber, som om det er noe galt med deg.

Psykologen tar et grunnleggende oppgjør med det menneskesynet.

– Man er ikke et verdifullt menneske bare fordi man er i jobb.

Vekk med arbeidslinja

Psykologspesialisten understreker at det er mye fint ved å stå i jobb.

– Man kan oppleve mestring og bidra til noe verdifullt, få kollegaer og være i et sosialt fellesskap med et felles mål. Men det er ikke alle jobber som føles meningsfulle, sier Lindstad, og legger til:

– Det er som om vi har en idé om at det eneste som gir livet mening, er å stå i inntektsgivende jobb. Det er jeg ikke enig i. Det som gir livet mening, er det arbeidet vi gjør i hverdagen som gjør at vi trives, og det er ikke nødvendigvis lønnet.

– Hva skal vi gjøre da, helt konkret? Må politikere slutte å snakke om arbeidslinja?

– Ja, jeg mener de bør gjøre det. Det samme bør psykologstanden, og her er jeg på kant med min egen fagforening.

Bør diskutere borgerlønn

Lindstad vil ta det enda lengre, og mener vi bør drøfte alternativer til dagens velferdssystem:

– Vi bør drøfte ordninger som borgerlønn og ubetinget basisinntekt, sier han.

Med det mener han at alle innbyggere får utbetalt et fast beløp fra staten fordi de er verdifulle som mennesker uavhengig av om de jobber eller ikke – og uten å måtte dokumentere at de er syke, arbeidsledige eller har andre utfordringer som hindrer dem i å ta lønnet arbeid.

– En slik ubetinget basisinntekt ville kanskje lettet på byråkratiet, og gjort at man følte seg verdifull uansett om man er i jobb eller ikke, sier psykologspesialisten, og konkluderer:

– Man bør stadig lure på om samfunnet evner å stille godt nok opp for dem som har mistet jobben eller ikke kan jobbe. Jeg mener svaret per nå er nei.

Powered by Labrador CMS