Flere saker
Dette er en sak fra
Arbeidsmanden
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
Les mer fra oss
Tillitsvalgte i Arbeidsmandsforbundet sin søsterorganisasjon risikerer både sult og nød når de engasjerer seg i forbundenes samarbeidsprosjekt om helse, miljø og sikkerhet i gruvene.
Et rom i byen Manzini i Swaziland. 30 gruvearbeidere sammen med delegater fra Arbeidsmandsforbundet. Tema: Helse, miljø og sikkerhet.
– Du skulle sett overraskelsen i ansiktene deres da Anita fortalte at hun også har vært gruvearbeider, på Svalbard, ler forbundsleder Erna Hagensen.
At en dame er gruvearbeider er ikke hverdagskost i Swaziland. Men da overraskelsen hadde lagt seg, ble det faglige engasjementet tent.
– De kom med masse spørsmål om hvordan vi jobber i Norge. Om for eksempel hvordan vi sikrer rom med pilarer, supplerer forbundssekretær Anita Johansen.
De to har akkurat kommet hjem fra Swaziland, der Arbeidsmandsforbundet har et prosjekt i samarbeid med LOs internasjonale avdeling.
I handlingsprogrammet som landsmøtet i Arbeidsmandsforbundet har vedtatt, står det at forbundet skal drive med internasjonalt arbeid. Og det landsmøtet bestemmer – det skal gjennomføres.
– Vi valgte gruve fordi det ikke er noen andre forbund som er inne med prosjekter i denne sektoren. Og i mange gruver i andre land er det mye høyere antall skadede og mennesker som dør enn hos oss. Vi er gode på gruver, og mener vi har noe å bidra med, sier Hagensen.
Prosjektet som sådan går ut på at tillitsvalgte og medlemmer i forbundet som organiserer gruvearbeiderne, ATUSWA, får opplæring i helse- miljø og sikkerhet (HMS), og at disse skal representere medlemmenes rettigheter på området. Nylig var 30 tillitsvalgte fra ATUSWA samlet til en konferanse i Swaziland, sammen med tre representanter fra Arbeidsmandsforbundet og en fra LOs internasjonale avdeling.
På planen var også et besøk i en gruve, men to dager før fikk de beskjed om at det dessverre ikke passet med besøk likevel. Men sammenlignet med reisen nedover for to år siden, var det likevel ikke så ille. Den gang ble hele delegasjonen nektet innreise i landet.
– Kongen ville ikke ha besøk av Erna, smiler Hagensen skjevt.
Samarbeidet med fagforeningen i Swaziland startet i 2013. Et av delmålene i prosjektet har vært at arbeiderne skal få velge HMS-representanter på skiftene i gruvene. Det fikk de gjennomslag for. Men så fikk bedriften en ny HR-sjef, som ikke ville gå med på at de ansatte fikk velge sine representanter. Det var bedriften som skulle bestemme hvem det skulle være.
– Det har gått så langt at saken har havnet i arbeidsdepartementet, og der fikk forbundet støtte. Men hva gruveselskapet kommer til å gjøre nå, er uvisst, forteller Hagensen.
– Gruvearbeiderne sa til oss at det er som å rykke 10 skritt tilbake, foreller Johansen.
Både Hagensen og Johansen er dypt imponert over gruvearbeiderne de har møtt.
– Trusselen om å få sparken for å engasjere seg henger over dem. Og å bli arbeidsledig kan ha enorme konsekvenser. Arbeidsledigheten i landet er kolossal, og det er ikke noe sosialt sikkerhetsnettverk. Det dør folk av sult daglig, sier Johansen.
– Dette er menn som har familier og forsørgelsesansvar. De vet at de blir fulgt med på i ett og alt. Likevel sier de seg villige til å bli tillitsvalgte. Man kan ikke annet enn å bli mektig imponert, supplerer Hagensen.
At det var en eller flere av de tillitsvalgte på konferansen som var øyne og ører for kongen, var ikke usannsynlig.
– Men det la ikke noe demper på engasjementet. De var ikke redde. Alle var veldig engasjerte, forteller Johansen.
Når forbundet i samarbeid med LOs internasjonale avdeling landet på Swaziland, var det fordi man da samtidig kunne være med på å bygge opp fagbevegelsen i landet
– I Swaziland har kongen nesten all makt, og det er lite demokrati. I utgangspunktet ser det håpløst ut å påvirke i et land der kongen har all makt, men det er ikke det.
Ifølge forbundslederen er det flere måter å jobbe på. Samtidig.
– Kongen lar seg påvirke. De ser at andre land følger med. Vi kan presse dem i Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO I FN, og vi kan legge press på dem som kjøper råvarer fra Swaziland. Det er viktig at verden har fokus på Swaziland! Vi må aldri gi opp!
Nå vil Arbeidsmandsforbundet ta kontakt med arbeidsgiverorganisasjonen i Norge som organiserer gruveindustrien, Norsk Industri.
– Vi kan skolere så mange gruvearbeider vi vil. Men hvis ledelsen i selskapet nekter å samarbeide med dem, så kommer vi ikke lenger. Vi er avhengig av at ledelsen blir med å jobbe. Så nå ønsker vi å få med oss Norsk Industri til Swaziland, slik at vi sammen kan forklare hvordan vi jobber i Norge.
Ifølge forbundslederen argumenterer arbeidsgiverne i Swaziland med at dersom arbeiderne får makt, vil det føre til lavere lønnsomhet, tap av arbeidsplasser og eventuell konkurs.
– Dersom Norsk Industri kunne fortelle om hvordan vi samarbeider her til lands, og hvilken vinn-vinn situasjon det er, så kan det gjøre en stor forskjell! De tillitsvalgte vi møtte syntes det var en kjempegod ide, avslutter hun.