Flere saker
Dette er en sak fra
Arbeidsmanden
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
Les mer fra oss
Vaktbransjen
Regjeringen har satt av penger til et eget bransjeprogram for vaktbransjen.
– Jeg føler at vi har blitt hørt, sier vekteren Stian Tveitan.
Han er hovedtillitsvalgt for medlemmene i Arbeidsmandsforbundet i Securitas og er i disse dager litt ekstra oppstemt.
Det har sin forklaring:
Regjeringen har nemlig satt av 45 millioner kroner til et eget bransjeprogram for vaktbransjen i statsbudsjettet.
Pengene fordeles over tre år, med 15 millioner kroner årlig.
Summen skal gå til å etablere kortere utdanningsløp ved blant annet fagskoler og høyskoler, som ansatte kan kombinere med jobb.
Dette kan være spesialiseringer innen beredskap, konflikthåndtering og operativ ledelse – for å nevne noe.
Stian Tveitan legger ikke skjul på at et eget branjseprogram for vaktbransjen betyr mye:
– Det er veldig bra for bransjen. Det er en enorm mulighet til å heve kompetansen til dem som trenger det. Spesielt med tanke på det som handler om krisehåndtering og beredskap, sier Tveitan.
Det siste ble også trukket fram av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding da statsbudsjettet ble lagt fram:
– Sikkerhetsbildet er i endring, og vi må være bedre forberedt på at kriser kan ramme oss. Ansatte i vakt- og sikkerhetsbransjen har en viktig støttefunksjon i kriser og hendelser. Med den raske utviklingen innen sikkerhetsteknologi og nye trusselbilder, er det viktig at bransjen har et godt utdanningstilbud for sine ansatte.
Jobben med å kartlegge hvilke nye kurstilbud eller spesialiseringer som skal tilbys er allerede i gang.
Når lista er klar, vil det komme på plass en utlysning.
Ifølge Terje Mikkelsen, forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, vil dette forhåpentligvis skje rundt juletider i år.
– Da kan aktuelle tilbydere søke på midlene for å utvikle forskjellige kursløp og kompetansetilbud, sier Mikkelsen.
Forbundssekretæren legger ikke skjul på at akkurat denne delen av jobben kan dra ut, så det vil nok ta noe tid før Stian og kollegene kan søke på de ulike kompetansehevingsprogrammene.
Når de gjelder de ulike spesialiseringene, er beredskap noe som står Stian Tveitans hjerte nær.
På et arrangement under Arendalsuka tidligere i høst var Tveitan på talerstolen og stilte spørsmål ved at samfunnet ikke ser på vekterne som en beredskapsressurs.
– Nødetatene øver sammen, men vekterne er ikke involvert i det, vi er ikke med i planverket. Man benytter seg gjerne av vekterne når krisen inntreffer, men vi har ikke trent sammen i forkant, sa Tveitan til Arbeidsmanden i august.
Nå kan det være forandring i vente, tror vekteren.
– Bevilgningen er i alle fall en start. Om bransjeprogrammet bærer frukter, om man ser en ytterligere kompetanseheving i faget, og at nødetatene faktisk ser det og involverer bransjen, så er det veldig bra.
– Ser du bevilgningen som et direkte resultat av det du fremmet under Arendalsuka?
– Jeg tenker at både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden har vært gode her. Min egen arbeidsgiver, Securitas, har vært veldig på ballen. Vi har hatt et budskap som vi har håpet å nå ut med, og nå ser vi fruktene av det.
Hvordan pengene skal fordeles, er Stian Tveitan spent på, men han håper at mange vektere vil komme ut av bransjeprogrammet med spisset kompetanse.
Det sier også administrerende direktør i Securitas, Martin Holmen, seg enig i:
– Det er ekstremt positivt at vår bransje får denne oppmerksomheten og anerkjennelsen. Vekterne våre utsettes for både vold og trusler i jobben de gjør, og jeg håper at et bransjeprogram kan være med på å styrke vekterne som står i blant annet slike situasjoner, sier Holmen.
Statsbudsjettet vedtas i desember.