Arbeidsgivere kan ikke velge bort norsk lov

Er man på vei inn i arbeidslivet for første gang, må man regne med å oppleve mye.

Er man i utelivsbransjen, salg eller service, blant annet, er det nærmest grenseløst hva man kan møte på i løpet av en arbeidsdag.

Men det jeg ikke hadde regnet med, var hvor vanlige historier om lovbrudd var.

Fra fagforeningene og alle andre med en interesse i arbeideres ivaretakelse, er beskjeden klar og hyppig: «Arbeidstakere, dere må kjenne rettighetene deres.»

Hvorfor det? Jo, fordi man ikke kan regne med at det er noen automatikk i at arbeidsgiver følger dem. I media kan vi lese saker om arbeidere som står i ulovlige arbeidsforhold rett som det er.

Vi leser om ulovlige oppsigelser, fagforeningsknusing, mobbing, trakassering, lange dager og korte pauser. Vi leser om liten forutsigbarhet og stabilitet. 

Dette rammer de spesielt utsatte hardere enn andre. Det er ingen stor oppgave å finne skrekkhistorier fra uteliv, salg og service. Mange i disse bransjene er unge eller innvandrere, mange er begge to.

Det er altså vanlig med ansatte som ikke har mye arbeidserfaring i Norge, kanskje ikke mye arbeidserfaring i det hele tatt, som trenger pengene, ikke har mange andre muligheter til å få seg jobb og kanskje ikke er klare over hvilke rettigheter de har.

For mange er rettighetene irrelevante. De kan ikke risikere å miste jobben og biter tennene sammen. Da utnyttes de.

Vi står overfor en enorm ukultur i arbeidsmarkedet. De som har det verst, er dem som har mest å tape på å velve båten og derfor ikke sier ifra.

På et tidspunkt må man slutte å legge ansvaret på arbeidstakere og håpe at de fagorganiserer seg når det blir for ille, og heller se på hva myndigheter kan gjøre for å handle proaktivt.

Jeg forstår like godt som alle andre at man har et visst ansvar selv her i livet. Hverken fagforeningene, arbeidstilsynet, mamma eller pappa kan holde meg i hånda gjennom arbeidslivet.

Jeg er fullstendig klar over viktigheten av å ta ansvar, organisere seg og stille krav til at ens rettigheter innfris. Men jeg skulle ønske at man kunne stille som minimumskrav at norske arbeidsplasser følger norsk lov.

Når vi får høre om tilfeller av lovbrudd på arbeidsplasser, og dette ikke lenger overrasker dem med grunnleggende kjennskap til bransjen, er noe alvorlig galt.

Vi kan ikke ha en arbeidsmiljøkultur der lover anses som forslag.

Innlegget ble først publisert hos Ung debatt