Debatt

Årlige forhandlinger er ikke et «rekruttere- og beholdetillegg»

Publisert Sist oppdatert
Fra venstre: Riksmekler Mats Ruland, LO stats leder Elisabeth Steen Onshus og forvaltningsminister Karianne Tung, etter at partene i lønnsoppgjøret i staten kom til enighet hos Riksmekleren
Fra venstre: Riksmekler Mats Ruland, LO stats leder Elisabeth Steen Onshus og forvaltningsminister Karianne Tung, etter at partene i lønnsoppgjøret i staten kom til enighet hos Riksmekleren

Hvordan i alle dager ble dette det vedtatte narrativ?

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no

JOBB

Jeg kjente at det kokte, da det viste seg at staten hadde svelget Akademikernes narrativ om «rekruttere og beholde» med søkk og snøre.

Dette ble eksemplifisert ved at Karianne Tung etter årets lønnsoppgjør erklærte at vi nå «får hovedtariffavtaler som skal sikre at vi beholder gode folk, som gjør at vi kan rekruttere og gi gode tjenester».

Hvordan i alle dager ble dette det vedtatte narrativ?

Årlige forhandlinger er ikke et «rekruttere- og beholdetillegg». Det er ment å være en rettferdig omfordeling av verdiskapingen i samfunnet til de statlige ansatte som sikrer forutsigbarhet og trygge rammer for de som skaper det monetære overskuddet.

Rekruttere- og beholde er regulert i HTA 2.5.5 og 2.5.3.2, ikke 2.5.1.

Jeg oppfatter at vi alle er enige om de tariffpolitiske prinsippene vi har vedtatt i PHP; lik lønn for likt og likeverdig arbeid, utjevning av forskjeller og kampen for likelønn.

Utfordringen, og dermed også uenigheten, er knyttet til forutsetningen for at metoden kollektive sentrale tillegg skal fungere og bidra til våre mål.

Den strukturelle forutsetningen for at metoden skal bidra til at vi når våre mål, er at det forhandles om den totale lønnsmassen i staten.

Dersom vi blir stående alene, med kun lønnsmassen til våre medlemmer, så vil forskjellene øke opp mot de andre hovedsammenslutningene, ettersom vi kun omfordeler våre egne medlemmers penger.

Vi vil da i realiteten ha ofret alle våre tariffpolitiske mål om lik lønn for likt og likeverdig arbeid, likelønn og utjevning til fordel for metoden «kollektive sentrale lønnstillegg».

Personlig mener jeg at vi fremdeles skal ha som hovedtilnærming å sikre våre tariffpolitiske mål gjennom kollektive sentrale tillegg.

For å oppnå dette, må vi få med staten som arbeidsgiver på laget i årlige forhandlinger etter HTA 2.5.1.

I tillegg bør vi utforme en helhetlig strategi for en mer systematisk bruk av de andre bestemmelsene i HTA for å sikre våre medlemmer en lønnsvekst også etter særlige grunnlag (HTA 2.5.3).

Powered by Labrador CMS