Er det plass til meg?

Det har skapt mye diskusjon. Uansett hva man selv foretrekker, bør vi stille oss spørsmålet om hvorfor folk ønsker å jobbe hjemmefra.

Kanskje er noe av forklaringen at arbeidsforholdene på jobbkontoret ikke alltid er gode nok?

Den nå akk så tilbakelagte koronatida, med de medfølgende endringene i arbeidshverdagen, ga mange kontoransatte nye muligheter. Mange erfarte for første gang hvor tilfredsstillende det kunne være å ha kort vei til kjøkkenkontoret og digitale møter i pysjsbukse.

Samtidig har kanskje bruken av hjemmekontor fortsatt å være populært fordi noen arbeidsgivere har sett sitt snitt til å spare inn på antall fysiske kontorplasser.

Kanskje var arbeidsgivere litt for ivrige til å omgjøre den fysiske arbeidsplassen etter pandemien da arbeidstakerne fortsatt befant seg på hjemmekontor, i kjølvannet av kravet til å sitte hjemme?

Hjemmekontor og valg av kontorløsninger er noe Fagforbundet har vært opptatt av i flere år. Vi mener at hjemmekontor må være et reelt valg, men samtidig at arbeidsgiver skal sikre et forsvarlig arbeidsmiljø uansett hvor arbeidet utføres.

Vi er også opptatt av at kontorutformingen skal være hensiktsmessig og tilrettelagt for arbeidsoppgavene som skal utføres. Og det skal være kontorplass til alle.

Men det er her vi mener problemene oppstår.

De siste årene har mange virksomheter innført aktivitetsbaserte kontorer, åpne landskap og ulike varianter av «free seating». Begrunnelsene har ofte vært fleksibilitet og å tilrettelegge for bedre samarbeid. Men la oss kalle en spade for en spade: den største årsaken er vel egentlig økonomiske besparelser? 

Når ansatte at ikke har en fast plass å gå til, ikke får arbeidsro i det åpne landskapet eller risikerer å ikke få et sted å sitte i det hele tatt, er det kanskje ikke så rart at hjemmekontoret framstår som det mest attraktive alternativet?

Er hjemmekontor da virkelig et reelt og frivillig valg? Fagforbundet deler synet mange har, at fellesskapet og samarbeidet skapes når man er fysisk samlet. Derfor må kontorutforming være hensiktsmessig, og det må være kontorplass til alle.

Småbarnsforeldre, de med lang reisevei eller B-menneskene, som ikke rekker å være på kontoret først for å sikre plass, blir taperne om det er en daglig kamp om plassen. 

Vår oppfatning av hjemmekontor-debatten er at arbeidsgiverne plutselig ikke lengre har tillit til sine arbeidstakere. Hjemmekontor handler jo nettopp om tillit, noe vi nordmenn egentlig er veldig gode på. 

En av de viktigste erfaringene fra årene etter pandemien er at arbeidsgivere i stor grad har fått bekreftet at ansatte leverer gode resultater, også når arbeidet utføres utenfor kontoret. 

Det er jo nettopp derfor disse innstrammingene i hjemmekontorordninger vekker sterke reaksjoner. Arbeidstakere opplever at arbeidsgivere ikke har tillit til dem.

Og den tilliten svekkes i enda større grad når disse endringer ikke drøftes godt nok med de ansatte i forkant og deres innspill ikke blir hørt, slik det opplevdes av Fagforbundet-tillitsvalgt Morten Bakkelund i DNB.

Hjemmekontordebatten handler ikke bare om hvor folk sitter. Den handler om tillit, medbestemmelse og kvaliteten på den fysiske arbeidsplassen.

Det holder ikke med flott lunsj og bordtennis på jobb, dersom ansatte mangler arbeidsro, innflytelse og en fast plass å gå til.

Skal kontoret være førstevalget, må det være fordi det er det beste stedet å utføre jobben.