Gi Posten nye oppgaver, styrk beredskapen

Et postbud som banker på døra, kan bety langt mer enn et levert brev.

For et eldre menneske kan det være menneskelig kontakt og viktig informasjon. For fellesskapet kan det samme postbudet være en ressurs når mennesker må nås under en krise.

Dette må også telle når Stortinget skal behandle framtidas posttilbud.

Regjeringen foreslår å redusere statens kjøp av posttjenester med om lag 491 millioner kroner i 2027. Fra 1. juli skal ordinær brevlevering som hovedregel reduseres fra annenhver virkedag til én gang i uka.

Fagforbundet advarer om at rundt 2000 postbud kan miste jobben dersom forslaget gjennomføres.

Vi sender færre brev. Det må Posten tilpasse seg.

Men før vi fjerner arbeidsplasser og bygger ned distribusjonsnettet, må vi avklare hvilke oppgaver samfunnet trenger at Posten løser framover.

Et konkret alternativ finnes allerede. Posten og KS har prøvd ut «På dørterskelen» i ni kommuner. Eldre over 75 år som ønsker det, får post og informasjon levert personlig, med mulighet for en kort prat.

KS, Spekter og Fagforbundet har sammen foreslått en landsdekkende prøveordning. De aksepterer redusert brevlevering, men vil kombinere omstillingen med nye samfunnsoppgaver.

Postbudene skal ikke overta helsefaglige oppgaver. De kan bidra med kontakt og informasjon som gjør det lettere å delta i lokalsamfunnet.

Det er en mulighet vi bør utvikle, når vi samtidig ønsker at eldre skal kunne bo trygt hjemme lenger.

Oslo Economics har anslått at dørterskeltjenesten kan gi samfunnsgevinster på rundt 700 millioner kroner årlig.

Beregningene er usikre, men peker på et betydelig potensial. I tillegg kommer mulige gevinster knyttet til beredskap som ikke er prissatt.

Dette bør undersøkes gjennom en landsdekkende prøveordning før postnettet bygges ned.

Med bakgrunn fra lager og transport og over 30 år som tillitsvalgt, vet jeg at et distribusjonsnett er avhengig av menneskene som får det til å fungere. Lokalkunnskap og erfaring kan ikke bestilles tilbake på kort varsel når en krise oppstår.

Beredskap handler om at samfunnet skal fungere i fred, krise og krig. Strøm, vann, matforsyning, transport og informasjon må ses i sammenheng.

Stat, kommuner, arbeidsliv og frivillighet må kjenne oppgavene sine og samarbeide. Derfor mener jeg at også Postens nettverk og de ansattes kompetanse må inngå i beredskapsplanleggingen.

Skal myndighetene nå folk når digitale kommunikasjonskanaler svikter, trenger vi mennesker og distribusjonskapasitet som allerede finnes i hverdagen.

Når staten reduserer oppdraget, har den også ansvar for konsekvensene. Tillitsvalgte må få reell innflytelse. Nye oppgaver, opplæring og trygge overganger må avklares før ansatte står med oppsigelsen i hånda.

LOs regionkonferanse i Trøndelag krever at reduksjon til én omdelingsdag ikke gjennomføres før en landsdekkende, statlig finansiert dørterskeltjeneste er etablert som beredskapstiltak og velferdstjeneste.

Samtidig må avisdistribusjonen i distriktene sikres, også der det ikke finnes kommersielle aktører.

Disse kravene støtter jeg.

For oss i Arbeiderpartiet må trygghet i hverdagen og respekt for arbeidsfolk være førende, også når tjenester skal omstilles.

Fagbevegelsen, kommunesektoren og arbeidsgiversiden har pekt på en konkret løsning. Den bør regjeringen og stortingsflertallet samle seg om i budsjettforhandlingene.

Når utryggheten vokser, må fellesskapet bli sterkere. Da bør vi gi Posten nye oppgaver før vi kutter bort menneskene som skal utføre dem.