Høgskolen for kriminalomsorg

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) blir neste år Høgskolen for Kriminalomsorg. Virksomheten forlater toårig betalt utdanning med pliktår til fordel for treårig ubetalt studie uten pliktår. Fengselsbetjentutdanningen blir bachelor, men forventningene er delte.

Kriminalomsorgen har store problemer med å rekruttere og beholde fengselsbetjenter. For femte år på rad slutter det flere enn det begynner. Fengslene melder om redusert oppdragsevne og er spesielt bekymret over evnen til å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft.

Bachelor styrker fengselsbetjentens konkurranseevne

Målet med bachelor er at forvaltningen ikke lenger skal kunne behandle kompetansen som lett erstattelig. Bachelor skal styrke utdanningssenteret, styrke profesjonen og styrke arbeidsgivers vilje til å beholde den etatsspesifikke kompetansen. Fengselsbetjentutdanningen skal bli kritisk kompetanse verd å beholde.

Det har alltid vært for lett å erstatte betjentene med annen kompetanse eller ingen kompetanse. For at bachelor skal fungere må betjentene få økt faglig ansvar, økt lønn og økte karriereveier. Nettopp insentivene til å anerkjenne og verdsette betjentene i egen virksomhet er drivkraften. Problemet er at det ikke kommer av seg selv.

Frykten for bachelor er at det bare vil medføre at betjentene blir enda mer attraktive for andre arbeidsgivere enn kriminalomsorgen og at det vil bli enda større bemanningskrise. For verdsettes ikke kompetansen innad i egen etat, er det hevet over enhver tvil at kompetanse vil bli verdsatt utenfor virksomheten.

Det store spørsmålet er derfor: Vil bachelor forbedre eller forverre bemanningssituasjonen?

«Jeg hoppet av et synkende skip i tide»

Martine Skog Skulstad fra Jussbuss skrev i 2025 masteroppgaven «Jeg hoppet av et synkende skip i tide». Skulstad fanger opp den emosjonelle og profesjonelle resignasjonen hos betjentene som føler at den stolte, norske kriminalomsorgen blir brutt ned innenfra av feilslått organisering, manglende satsing og manglende anerkjennelse.

Skulstad peker på tre årsaker til at betjenter slutter kort tid etter pliktåret. Først og fremst avstanden mellom ideal og virkelighet. Det er blitt for stor distanse mellom idealet man lærer på Krus og virkeligheten man møter i fengslene. Det er for stort gap mellom utdanning og praksis.

Mange betjenter opplever dyp frustrasjon over at arbeidshverdagen har blitt redusert til ren innlåsing og sikkerhet. De opplever at de ikke lenger får mulighet til å utføre det meningsfulle, kriminalitetsforebyggende og relasjonelle arbeidet som de faktisk er utdannet til. De føler seg ført bak lyset.

Det andre og mest urovekkende funnet var mangelfull ledelse og støtte. Nesten alle beskrev manglende støtte, liten forståelse og fravær av anerkjennelse fra ledelsen. Noen sluttet direkte på grunn av dårlig ledelse, og ingen av dem som oppga ledelse som en del av årsaken til at de sluttet, ønsker å komme tilbake.

Den tredje årsaken var, ikke uventet, manglende bemanning og ressurser. Alle betjentene opplevde at de ikke fikk gjort den jobben de var utdannet og motivert for. Presset førte til utbrenthet og lav mestringsfølelse, samtidig som konflikten mellom faglige idealer og den faktiske arbeidshverdagen skapte samvittighetsstress og etiske dilemmaer.

Nyutdannede betjenter opplever med andre ord et voldsomt sjokk, fordi hverdagen overhodet ikke samsvarer med det de lærte på fengselsskolen.

Betjentene opplever en devaluering av deres unike kompetanse og at de ved enhver nedskjæring uanfektet kan bli erstattet av ufaglærte.

Det forsterker den omsorgstretthet og slitasje de allerede har. De ønsker rett og slett ikke å bli værende igjen på et skip som ingen i ledelsen tar grep for å redde.

Én kriminalomsorg – to virkeligheter

I Stortingets spørretime 22. september uttalte justisministeren på spørsmål fra SV om statsråden vil sikre å beholde kompetansen når fengselsbetjentutdanningen blir bachelor, at Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) «rapporterte i sin første tertialrapport for 2026 om forbedringer i bemanningssituasjonen, og har senere konstatert en markant positiv utvikling i turnover og nyansettelser».

Hvordan kan statsråden uttale dette 8 dager etter at det ble kjent at kriminalomsorgen skal spare ytterligere 84 millioner på bemanning?

Videre uttalte hun at «midlene som tidligere ble brukt på lønn under utdanning skal brukes til å styrke bemanningen. Denne viktige omdisponeringen av midler kommer i tillegg til den økonomiske styrkingen av kriminalomsorgen». Har statsråden ikke blitt fortalt eller ikke fått med seg at pengene ikke finner veien til førstelinje og at lønna som nå er under utdanning ikke er foreslått videreført etter utdanning?

Forvaltningen og justisministeren gir to helt ulike virkelighetsbeskrivelser. Enten prater de ikke med hverandre, eller så gjør de det uten at det påvirker hverandre. Hva som er verst, er ikke godt å si. Tillitvekkende er det uansett ikke.

Mens skipet synker, er KDI opptatt av omdømme

Dagen etter spørretimen uttaler HR direktøren i media at det er en positiv utvikling i kriminalomsorgen. Hun viser til bemanningsøkning, men framfor alt viser hun til at kriminalomsorgen har klatret på omdømmestiger, og er åpenbart kry av det.

I reklamekampanjene for å tiltrekke søkere til fengselsskolen fremstår det som at forutsetningene for å drive meningsfull relasjonsbygging er gode og at det er nettopp det man kan forvente ved å bli fengselsbetjent. Slik er virkelig ikke situasjonen i førstelinje. Har KDI i det hele tatt innover seg at den største faren for betjentflukt nettopp er å skape for stor avstand mellom ideal og virkelighet?

Kan det hende det er «På innsiden av utsiden» eller «Leo og de farlige» som har bidratt til dette, eller tenker KDI at omdømmebyggingen er basert på de faktiske arbeidsforholdene i fengslene?

Arbeidsforholdene er ikke gode og ligger ikke an til å bli bedre. Ikke i dag. Ikke i morgen. Heller ikke til neste år. Når KDI i denne situasjon er opptatt av omdømme og idealdyrking, blir det som med orkesteret på Titanic. Å late som ingenting og fortsette å spille.

Det er ingen skam å snu – tvert om

Slik det er nå med denne administrasjon, denne forvaltning og denne politikken, er det lite trolig at bachelor blir en suksess. Fengslene vil i enda mindre grad klare konkurransen mot andre virksomheter.

Det må få konsekvenser for denne administrasjonen, denne forvaltningen og denne politikken. Hvis dette fortsatt neglisjeres får det enda dypere konsekvenser for innsatte, ansatte og oppdraget. Det får bli opp til Stortinget å avgjøre.

Spørsmålet som skal stilles er derfor ikke hvorvidt bachelor er feil, men snarere hvorfor regjeringen og forvaltningen ikke gjør det til virkemiddelet det skal være for at det skal bli bedre kriminalomsorg? Det er fremdeles tid igjen til å gjøre noe med dette, hvis de virkelig vil og mener noe med det.