Lønn og arbeidsvilkår er viktig for Ukrainas framtid

Ukraina har vist en imponerende evne til å holde økonomien i gang til tross for krig og gjentatte kriser. Men det røyner på – for det er mangel på arbeidskraft, særlig faglært.

Ukrainas økonomidepartement anslår at landet vil trenge rundt 4,5 millioner flere arbeidstakere i løpet av de neste ti årene.

Ukraina

Slik gjenreiser ukrainerne landet etter angrepene

Behovet er størst i sør og øst, der krigen har rammet hardest og gjenoppbyggingsbehovet er størst.

Bygg- og anleggssektoren, industrien, transportsektoren og helsevesenet er blant områdene som mangler flest ansatte.

Problemet er ikke nytt. Ukraina har lenge vært preget av arbeidsutvandring, lave fødselstall og lav forventet levealder. Krigen har imidlertid gjort situasjonen akutt.

Millioner av ukrainere har reist ut av landet, mange menn er mobilisert til militærtjeneste, og befolkningen blir stadig eldre.

Antallet sysselsatte er omtrent like stort som antallet pensjonister, og tre av fire bedrifter oppgir at de sliter med å rekruttere folk.

Om lag seks millioner ukrainere har fått midlertidig kollektiv beskyttelse i andre europeiske land, blant dem rundt 85.000 i Norge.

Midlertidig beskyttelse betyr at de må reise tilbake når det blir trygt. Mange flyktninger, og da særlig folk i arbeidsfør alder, vil nok forsøke å finne utveier for å få bli der de er.

Den norske regjeringens forslag om å gi ukrainerne arbeidsbasert oppholdstillatelse og så varig opphold etter tre år, er til hjelp for folk med sånne planer.

Om det er til fordel for Ukraina, er en annen sak.

Ukrainske myndigheter ser det nemlig som avgjørende å lokke flyktninger hjem og få flere tilbake i arbeid. Da blir lønnsnivå, arbeidsvilkår og arbeidstakerrettigheter viktige faktorer.

Arbeidskraftmangelen har bidratt til kraftige lønnsøkninger de siste årene. Likevel ligger lønnsnivået fortsatt langt under nivået i andre europeiske land.

Gjennomsnittslønna i Ukraina er bare rundt en fjerdedel av gjennomsnittslønna i nabolandet Polen.

Men lønn er ikke alt. På Den internasjonale faglige samorganisasjonen ITUCs rangering av arbeidstakerrettigheter havner Ukraina blant landene med svakest beskyttelse av arbeidstakernes rettigheter.

Noe av grunnen er at så mange jobber i det grå og svarte arbeidslivet.

Det statlige arbeidsdirektoratet anslår at antallet uformelt sysselsatte er 2,7 millioner og antallet formelt ansatte 5,5 millioner.

I den grå sektoren får de ansatte gjerne minstelønn og betaler inntektsskatt av den. Arbeidsgiveren betaler avgifter til staten ut fra dette minstenivået. Men utover dette får de ansatte lønn «i konvolutt», som ikke registreres noe sted.

Den svarte sektoren unndrar seg både skatter og avgifter, og de ansatte står på bar bakke når det gjelder rettigheter i arbeidslivet.

Hvordan står det så til med fagbevegelsen i Ukraina? Ukraina har to store landsorganisasjoner: Føderasjonen av fagforeninger i Ukraina (FPU) og Konføderasjonen av frie fagforeninger i Ukraina (KVPU).

FPU er etterfølgeren til den faglige landssammenslutningen fra sovjettida, og er størst. De har arvet kontorlokaler, kurssentre og feriehjem. Det henger sammen med tradisjonen i Ukraina og mange andre land for at fagforeningene tar seg av velferdstiltak for medlemmene.

De ordner også opp i personalsaker, typisk når noen har fått lønna feil beregnet eller ansatte klager på verktøy og maskiner på jobben.

KVPU er litt annerledes, og har tradisjonelt en mer aktivistisk profil enn FPU. KVPU vokste fram av de uavhengige gruvearbeiderstreikene på slutten av 1980-tallet.

Da gikk gruvearbeiderne i Donbas til streik og opprettet uavhengige fagforeninger. De fikk følge av folk i andre yrkesgrupper som ønsket en mer aktivistisk og kampklar fagbevegelse.

Både FPU og KVPU har mistet medlemmer siden 2022 som følge av krig, utvandring og nedleggelse av arbeidsplasser.

Ettersom fagbevegelsen er relativt svak i Ukraina, blir det desto viktigere at andre institusjoner fungerer bra.

Arbeidstilsynet er i en særstilling i så måte. Dessverre står det ganske svakt. De har bare myndighet på visse smalt avgrensede områder. Det kan dreie seg om lønn som ikke har blitt utbetalt, ulovlig oppsigelse, svart arbeid og mobbing.

Krigen i Ukraina

Nye regler kan hindre ukrainsk EU-medlemskap

I tillegg har Arbeidstilsynet lite å true med. Har en arbeidsgiver latt være å betale lønn, er boten på 350 kroner.

Det ukrainske Arbeidstilsynet illustrerer et gjennomgående problem: Det organisatoriske og institusjonelle apparatet til å sørge for at lover og regler blir etterlevd, svakt utbygd.

Spørsmålet om hva lovene og reglene skal inneholde, er også omstridt.

Lovgivningen om arbeidslivet i Ukraina er samlet i én lovbok, en kodeks, selv om det også finnes en rekke separate lover som regulerer visse områder, for eksempel lønn og ferie.

Den gjeldende Arbeidskodeksen skriver seg fra 1971, og har selvsagt fått omfattende endringer og tillegg siden den tid. Flere forsøk på å vedta en helt ny Arbeidskodeks har strandet.

Arbeidskodeksen trenger en gjennomgang for å komme i harmoni med internasjonale forpliktelser overfor ILO og EU-tilpasning.

Et nytt lovutkast ble lagt fram i januar 2026. Fagbevegelsen advarte mot det de mente var en ytterligere svekkelse av arbeidstakernes stilling ettersom utkastet la opp til mindre makt til fagforeningene, gjorde det lettere å si opp fagorganiserte og vanskeligere å kontrollere at arbeidslovgivningen følges.

På den positive siden la lovutkastet opp til å utvide den betalte ferien fra 24 til 28 dager, som er i tråd med EU-reglene, og lik lønn for likt arbeid.

Lovutkastet ble foreløpig lagt på is i og med at en ny regjering ble utnevnt tidligere i år.

Kort oppsummert: Ukraina står overfor en kombinasjon av demografisk krise, arbeidskraftmangel og svake institusjoner i arbeidslivet.

Lønningene har økt, men ligger fortsatt langt under europeisk nivå. Samtidig svekker den omfattende grå og svarte økonomien både arbeidstakerrettigheter og statens inntekter.

Hvordan forholdene i arbeidslivet håndteres, vil få stor betydning for Ukrainas økonomiske utvikling og evne til å få flyktninger og arbeidstakere tilbake til landet.

 Forfatteren leder prosjektet UKRARBEID, som tar for seg arbeidsliv og fagorganisering i Ukraina. Et mer omfattende notat tar for seg teamene i denne kronikken og er å finne på hjemmesida til prosjektet.