Regjeringen gjenreiser ikke kriminalomsorgen

Regjeringen sier den har styrket kriminalomsorgen med 900 millioner kroner. Kriminalomsorgsdirektoratet forteller om positiv bemanningsutvikling. Samtidig viser tallene færre fengselsbetjenter og svekket økonomisk handlingsrom.

I 2021 lovet Arbeiderpartiet å gjenreise norsk kriminalomsorg.

I partiprogrammet for 2025–2029 lover partiet å «styrke bemanningen i kriminalomsorgen for å sikre trygghet og stabilitet for både ansatte og innsatte».

Nominell budsjettvekst er ikke realvekst

Det avgjørende er ikke hvor mye bevilgningene har økt nominelt, men hva som gjenstår når økte kostnader og nye oppgaver er dekket.

NOU 2025:2 viser at kriminalomsorgens driftsbudsjetter med unntak av 2020, hadde negativ realvekst fra 2018 til 2023. Først i 2025 var realverdien på samme nivå som i 2017.

I 2025 var den prisjusterte tildelingen per soningsplass 48.700 kroner lavere enn i 2021. En realverdinedgang på 7,6 prosent.

Bemanningen i fengslene og friomsorgen gikk ned med henholdsvis 5,2 % og 2,8 %, mens bemanningen på regionskontorene og i KDI økte med 3 %.

Kriminalomsorgsdirektør Lise Sannerud uttalte i juni 2025 at etaten ville ha vært 600 millioner i minus dersom bemanningen fra 2021 var blitt opprettholdt.

I statsbudsjettet for 2026 opplyste regjeringen at kriminalomsorgen hadde mistet 300 faste stillinger på fire år, uten at antallet innsatte var redusert.

Direktoratets egne beregninger for de siste 12 årene viser 2,1 milliarder i nominell budsjettvekst, mot 1,8 milliarder i pris- og lønnsvekst og 800 millioner til nye oppgaver.

Det gir et negativt handlingsrom på 500 millioner kroner.

Når direktoratets tall skjuler en negativ utvikling

I ABC nyheter fremhever HR-direktør Trine Gamst en positiv bemanningsutvikling.

546 ansettelser og 440 avganger høres positivt ut, men hvor er de ansatte plassert og hvor mange operative årsverk representerer de?

Lønningslistene fra lokale lønnsforhandlinger 2025 og 2026 viser 2223 fengselsbetjenter i 2025 mot 2128 i 2026. Det er 95 færre fengselsbetjenter på ett år.

I årsverk var det 1984 i 2025 og 1913 i 2026. I 2021 var det 2330 årsverk.

 Også når vi inkluderer betjenter, førstebetjenter og miljøarbeidere, er utviklingen negativ. Den utvidede førstelinjen er redusert fra 3816 til 3744, en nedgang på 72.

Verken regjeringen eller direktoratet tar ansvar

Samtidig som justisministeren viser til økte bevilgninger, understreker hun at kriminalomsorgen må holde budsjettet.

Da hun i Stortingets spørretime 22. september ble konfrontert med budsjettunderskudd og ansettelseskontroll, viste hun til rapporter fra direktoratet om en forbedret bemanningssituasjon.

Hun forklarer ikke hvordan en bevilgning på 104 millioner kroner til bemanning i år kan henge sammen med ansettelseskontroll for å spare 84 millioner.

Stortingsrepresentant Maria Aasen-Svensrud (Ap) uttalte til Gjengangeren 9. oktober at regjeringen har gitt kriminalomsorgen et betydelig økonomisk løft, men at det er opp til KDI å prioritere ressursene.

Hun erkjenner behovet for flere ansatte, men understreker samtidig at etaten må finne nye arbeidsmetoder og bruke ressursene best mulig.

Det interessante er at Aasen-Svensrud selv i Stortinget i 2019 utfordret daværende justisminister Jøran Kallmyr på om ABE-kuttene ville ramme førstelinjen.

Kallmyr viste til at kriminalomsorgens budsjett hadde økt fra 3,9 til 5,2 milliarder kroner.

Dagens regjering gjennomfører ikke ABE-kutt. Men når KDI innfører ansettelseskontroll samtidig som regjeringen viser til økte bevilgninger, er det prinsipielle spørsmålet det samme.

Hvilke konsekvenser får innsparingen for førstelinjen og hvem tar ansvaret? Er kriminalomsorgen underfinansiert, eller er den dårlig styrt?

Regjeringen kan ikke både ta æren for styrkingen og fraskrive seg ansvaret for resultatet.

Både kriminalomsorgsdirektøren og HR-direktøren har møtt kritikk fra tillitsvalgte med at «det bildet kjenner jeg meg ikke igjen i».

Men spørsmålet er ikke hva direktørene kjenner seg igjen i. Det er hva de mener er feil.

Er det nedgangen i bemanningen, det svekkede økonomiske handlingsrommet eller konsekvensene av ansettelseskontrollen?

Et styringssystem hvor ledelsen lykkes, og førstelinjen taper

Regjeringen viser til økte bevilgninger og kan dermed hevde at den har tatt ansvar. Direktoratet viser til økte ansettelser og kan dermed hevde at tiltakene virker.

Men når den operative bemanningen samtidig er redusert, kan begge nivåer fremstå som vellykkede uten at kriminalomsorgen er bedre rustet til å utføre oppdraget.

Det reiser et grunnleggende spørsmål om hva kriminalomsorgens styringssystem faktisk måler, og hva det overser.

Regjeringen har ansvaret for de økonomiske rammene, direktoratet for prioriteringene. Men ingen av dem kan fraskrive seg ansvaret for konsekvensene.

Når den operative bemanningen svekkes, holder det ikke at begge viser til hva de selv har gjort. De må også svare for hva resultatet faktisk er.

Det mest alvorlige er at styringssystemet ikke ser ut til å stille krav til hvor mange ansatte som faktisk skal være til stede for å utføre samfunnsoppdraget.

Når bemanningsplanene ikke er bindende målkrav, kan direktoratet oppfylle økonomiske styringskrav samtidig som den operative kapasiteten svekkes.

Da blir bemanningen ikke et resultat av hva som er faglig og sikkerhetsmessig nødvendig, men av hva det til enhver tid er penger til.

Regjeringen kan ikke fortsette å vise til millioner uten å redegjøre for hva pengene faktisk har styrket.

Direktoratet kan ikke fortsette å vise til ansettelser uten å dokumentere utviklingen i operativ bemanning.

Stortinget må kreve svar på begge deler før statsbudsjettet for 2027 vedtas.

Når regjeringen teller millioner og direktoratet teller ansettelser, må noen også telle dem som er igjen til å utføre samfunnsoppdraget.

Ellers er det ikke kriminalomsorgen som gjenreises, men avstanden mellom politiske løfter og virkeligheten i førstelinjen.