Attføringsbedriftene krever 2.000 flere arbeidsplasser til psykisk utviklingshemmede

– Vi krever 2.000 plasser i denne stortingsperioden, sier informasjonssjef Flemming Trondsen i ASVL, som organiserer brorparten av de kommunale bedriftene som tilbyr tilrettelagte arbeidsplasser.

Torsdag skal rundt 40 stortingsrepresentanter spise frokost foran Løvebakken sammen med noen av dem som har tilrettelagt arbeid og veiledere. Rundt om i landet har kommunepolitikere fått samme invitasjon fra de lokale vekstbedriftene.

Målet er å få politikerne til å se behovet og sette av mer penger til å gi lettere psykisk utviklingshemmede og andre som trenger det, en jobb å gå til. Tilbudet er et spleiselag mellom staten og kommunene.

– Det handler om å kunne delta på lik linje med alle andre i arbeidslivet. Vi anser det som like viktig for denne gruppen som andre. Forskning viser at utviklingshemmede som har arbeid, oppgir at de har høyere livskvalitet enn de som ikke har det, sier Trondsen.

• Håkon fikk feil lønn under opplæring. Nå må attføringsbedriften etterbetale 200.000 kroner

Øker potten med 22,5 millioner

Statsminister Erna Solberg (H) har varslet at potten over statsbudsjettet vil øke neste år. Ytterligere 22,5 millioner kroner settes av i regjeringens forslag. Det vil gi 200 flere plasser til dem som faller utenfor det vanlige arbeidslivet, ifølge Dagen. Dette kommer på toppen av 100 plasser som kom til i revidert budsjett i vår.

– Tradisjonelt sett har velferdsordningene vært å gi folk penger. Egentlig trenger folk mestring og en meningsfull hverdag, sier statsminister Erna Solberg (H) til avisen.

Krever krafttak

Men det må et krafttak til når vi vet at hele 67 prosent av dem med lettere utviklingshemming, verken har arbeid eller dagtilbud, mener Trondsen.

Kravet om 2.000 nye VTA-plasser (varig tilrettelagt arbeid) i løpet av stortingsperioden er et moderat krav, ifølge Trondsen.

Han viser spesielt til situasjonen for de unge. Bare 15 prosent av unge med lettere psykisk utviklingshemming i alderen 18–25 år har et jobb- eller dagtilbud.

Utfordringen er at de som har fått en VTA-plass, blir i jobben så lenge de mestrer den. Psykisk utviklingshemmede lever dessuten lenger enn før. Dermed blir de unge som kommer til, satt på venteliste.

– De unge går rett fra skolebenken og inn i en passiv tilværelse, sier Trondsen.