Kulturkampen

Disse fire får på pukkelen av landets kulturminister

De prøvde å skaffe landet en ny kulturminister. Nå slår Linda Hofstad Helleland (H) kraftig tilbake.

STYRET: Marianne Hurum, Mikkel Bugge, Renèe Rasmussen og Monica Boracco var fire av de fem i styret i «Kulturkampen».
STYRET: Marianne Hurum, Mikkel Bugge, Renèe Rasmussen og Monica Boracco var fire av de fem i styret i «Kulturkampen».
Publisert Sist oppdatert

JOBB

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) mener «Kulturkampen» var mislykket fordi den utelukkende fokuserte på økte inntekter til aktørene selv, ikke på kulturinnholdet som treffer folket.

– De som klager over at kulturpolitikk fikk manglende plass og engasjement i valgkampen bør spørre seg selv hvorfor det ble slik, skriver hun i en kronikk i Dagbladet.

«Kulturkampen» var et politisk initiativ finansiert av Fagforbundet og LO. Styret besto av Monica Boracco, Mikkel Bugge, Renèe Rasmussen, Marianne Hurum og Knut Alfsen, og var finansiert av LO og Fagforbundet. Målet var å bidra til et regjeringsskifte og for å løfte kultur som sak i valgkampen.

• Les også: – Kultur må få større plass både i valgkampen og i regjeringens politikk

Lisa Tønne og Sigrid Bonde Tusvik engasjerte seg også, i tillegg til kjente navn som Petronella Barker, Ulrik Imtiaz Rolfsen, Sondre Lerche, Lena Kristin Ellingsen, Tom Egeland, Ellen Horn, Tove Bøygard og Nils Ingar Aadne.

Helleland mener «Kulturkampen» ikke lyktes med å engasjere velgerne i kulturdebatten.

– Trolig skyldes det at «Kulturkampen» igjen reduserte kulturdebatten til krav om økte skattepenger til kunstnerlønn, mener hun.

• Følg oss på Facebook

Ikke bare skattekroner

– Regjeringen ønsker en sterk offentlig finansiering av kunst og kultur. Penger er selvsagt viktig for å styrke kulturlivet, men den politiske kulturdebatten kan ikke alltid bare handle om flere skattekroner. Det interessante er hvorvidt pengene brukes riktig. Fører økt pengebruk på kulturfeltet til mer kunst og kultur av høy kvalitet? Står resultatene i forhold til ressursbruken? Bidrar støtteordninger, avtaler og organisering til å fremme eller svekke kunst og kultur, spør kulturministeren i kronikken. Og legger til:

– Det grunnleggende spørsmålet om hvorfor kunst og kultur er viktig for oss som enkeltmennesker og som identitetsbygger i samfunnet fikk dessverre lite oppmerksomhet i valgkampen. Spørsmålene kan neppe besvares fullt ut, nettopp derfor er det viktig at vi har en levende debatt

– I valgkampen ble verdidebatten dessverre en innvandringsdebatt. Et offentlig ordskifte om norske verdier er ikke enkelt, og det er antakelig verken mulig eller ønskelig at alle skal være enige. Men takk og pris for at det endelig er noe som engasjerer. Som setter følelsene i sving!

At identitet, kultur, det som definerer oss som fellesskap og det som er viktig for oss skaper diskusjon er fantastisk. Det hadde vært et faresignal for det norske samfunnet om det ikke hadde skjedd.

Vi trenger en grunnmur av verdier, og vi trenger en samtale om disse. Muligheten til å diskutere kulturens plass i verdidebatten var høyst til stede. Hvor var Fagforbundets og LOs kunstneropprør da, spør kulturministeren.

• Få nyhetsbrevet vårt

For tredje gang

Kulturkampen eksisterte både i 2009 og 2013, og ble altså relansert ved dette valget for at kultur skulle få en større plass både i valgkampen og i regjeringens politikk.

– Dagens regjering satser ikke på kunst og kultur. Deres feilslåtte prioriteringer og mangel på både innsikt og interesse gir publikum et mindre mangfoldig kulturtilbud. Skal man endre dette må det til et regjeringsskifte, sa billedkunstner Marianne Hurum til LO-Aktuelt da Kulturkampen hadde kick-off.

Hun var talsperson og styreleder for «Kulturkampen».

Hun viser til at bevilgningene har stått stille siden Høyre og FrP dannet regjering for fire år siden. Bevilgningene til kulturelle formål på statsbudsjettet ligger i dag på om lag 0,84 prosent.

Hadde 1-prosentmålet vært opprettholdt, ville omtrent 1,3 milliarder mer gått til kultur enn tilfelle er i dag.

– Partiene på venstresiden har en mer ambisiøs, framoverlent og seriøs kulturpolitikk. De vil ha en satsning på kultur, kunstnere og kulturarbeidere, mener Hurum.

– Dette er en kamp både om klasse og ytringsfrihet. Det er ikke sosial bakgrunn som skal styre kulturlivet. Dagens regjering ber om resultater uten å gi noe, og en kulturminister som ikke evner å se eller har noen forståelse for hvor skoen trykker. Statsråden er langt mer synlig i idretten enn i kulturen, mener Hurum.

Felles for de tre rødgrønne partiene er nettopp at de har programfestet at en prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur.

• Høyre vil kutte ferieuke for ansatte over 60 år

• Kulturarbeidere jobber for å etablere «LO kultur»

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Powered by Labrador CMS