Nå bor det 4,2 millioner med innvandrerbakgrunn i Norden

En ny analyse om innvandring fra Danmarks Statistik (DST) viser at det er store forskjeller, men også mange likheter mellom de nordiske landene.

ARBEIDSMULIGHETER: Nordiske lands behov for arbeidskraft har vært en av årsakene at mange mennesker reiste til Norden.
ARBEIDSMULIGHETER: Nordiske lands behov for arbeidskraft har vært en av årsakene at mange mennesker reiste til Norden.
Publisert Sist oppdatert

JOBB

Nesten én av fire svensker har innvandrerbakgrunn (22 prosent), mens tallet er 17 prosent for Norge, 13 prosent i Danmark og 12 og 7 prosent for henholdsvis Island og Finland.

Bakgrunnen til menneskene som nå bor i et nordisk land varierer mye. Det er for eksempel mer enn dobbelt så mange polakker i Norge som i Danmark.

ph

Startet i Norden

Det er lett å glemme at innvandringen til de nordiske landene for alvor begynte på 50-tallet med den nordiske passunionen.

I dag er det 450.000 interne innvandrere (innvandrere fra et annet nordisk land) og etterkommere i Norden. Men det er bare finnene i Sverige og svenskene i Norge som befinner seg på den nasjonale topp 10-listen.

I Sverige bor det rundt 227.000 mennesker med finsk bakgrunn. I Norge er det ca. 39.000 svensker, mens over 108.000 polakkene utgjør den desidert største gruppen med innvandrere i Norge.

Tallene fra Danmarks Statistik (danske SSB) er fra 2017.

Bakgrunnen varierer

Det er store forskjeller på sammensetningen av innvandrerbefolkningen i de nordiske landene. Med unntak av Finland er polakkene en stor gruppe i Norden, men det bor flere polakker i Norge enn i noen av de andre landene.

Her er topp tre nasjonaliteter:

• Norge: Polen, Litauen og Somalia

• Danmark: Tyrkia, Polen og Syria

• Sverige: Finland, Irak og Syria

• Finland: Russland, Estland og Somalia

• Island: Polen, Litauen og Filippinene

Videregående utdanning

Ser vi på aldersgruppen 20–24 år og andelen som er i utdanning, skiller Sverige seg negativt ut.

I Danmark er det mange ungdommer med nordisk bakgrunn som tar en videregående utdanning. Det er med på å heve tallet når vi ser alle innvandrergruppene samlet. Det betyr at 34 prosent er på skolebenken i Danmark, mens tallene for Norge er 24 prosent, Sverige 18 prosent og Finland 21 prosent.

Det er også store forskjeller mellom innvandrergruppene både i det enkelte nordiske land og mellom de nordiske landene. Mens 25 prosent unge med afrikansk bakgrunn går på videregående skole i Danmark, er det bare 10 prosent som gjør det i Sverige.

ph

Færre i arbeid

Det er gjennomgående for alle de nordiske landene, at antallet sysselsatte innvandrere er lavere enn for resten av befolkningen.

Norge er flinkest i klassen til å få innvandrere i arbeid. Finland sliter mest med å sysselsette mennesker med innvandrerbakgrunn.

I Norge er 68 prosent av innvandrermennene i jobb, mens 56 prosent er det i Finland.

Blant kvinner er tilsvarende tall 61 i Norge og 46 prosent i Finland.

Afrikanske kvinner er den gruppen som sliter mest med å komme ut i det nordiske arbeidslivet. Her kommer Sverige best ut med 45 prosent sysselsatte, Norge har 42 prosent, mens Finland bare har 29 prosent av kvinner med afrikansk bakgrunn i arbeid.

Går bedre med barna

Danmarks Statistik har også sett på hvordan det går med aldersgruppen 30–34 år som er født i et nordisk land av foreldre som har innvandret.

Selv om det også her er en forskjell på rundt 10 prosentpoeng i sysselsettingsgraden mellom innvandrergruppene og resten av befolkningen, så viser tallene at de gjør det bedre enn sine foreldre på arbeidsmarkedet.

I Sverige er 80 prosent av etterkommerne i arbeid, mens Norge sysselsetter 75 prosent.

ph

Mange sliter

Det er også flere etterkommere enn resten av befolkningen som verken er i arbeid eller utdanning.

I aldersgruppen 20–29 år i Finland er det hele 29 prosent som befinner seg i denne gruppen, mens det er 18 prosent i resten av den finske unge befolkningen.

Det betyr at andelen finsk ungdom utenfor arbeid og skole tilsvarer tallet for svenske og norske ungdommer med innvandrerbakgrunn som ikke jobber eller sitter på skolebenken.

Powered by Labrador CMS