Lærere: Elever bør få vitnemål selv om de stryker

– Det startet som en diskusjon på personalrommet. Burde det være mulig å få vitnemål selv om du har strøket i et fag? Vi landet på at det kan være en god idé for både elever og skoleøkonomien, forteller Julianne Island.

Hun er lektor i realfag på Porsgrunn videregående skole og medlem av LOs skoleforbund, Skolenes landsforbund.

Sammen med hovedtillitsvalgt Arild Vinkenes håper Island nå å få til endringer i skolen.

Ny eksamen koster penger

Alle har fått rett til å fullføre videregående skole.

Men de ferskeste tallene fra Utdanningsdirektoratet viser at kun sju av ti elever gjennomførte på normert tid. 

– Det betyr at det er veldig mange kandidater som melder seg opp til NUS-eksamen (ny, utsatt eller særskilt eksamen) eller som privatist. Dette koster skolen mye penger og ressurser, påpeker Island.

Og det er ofte de samme elevene som går igjen på listene. I tillegg er det veldig mange som ikke møter opp når eksamensdagen er der.

– Latterlig ressurskrevende og en forferdelig situasjon å stå i for den som har meldt seg opp. Du prøver igjen og igjen, men kjenner at det ikke går, illustrerer Island.

Hun mener derfor at forslaget om å kunne få vitnemål selv med stryk har både et menneskelig og økonomisk aspekt.

– En vinn-vinn-situasjon, kommenterer Vinkenes.

Stryk som koster

Statistikken fra Utdanningsdirektoratet gir et innblikk i hvordan det går med gjennomføringen i videregående.

De ferskeste tallene kommer fra kullet som startet på videregående i 2019. De viser at 72 prosent av drøyt 65 000 elever gjennomførte på normert tid.

Oslo ligger på topp med 72 prosent, mens Finnmark befinner seg nederst med 60,1 prosent.

I Telemark var det 67,4 som gjennomførte videregående på normert tid.

Julianne Island mener vi må se litt nærmere på hvor i livet elevene i videregående skole er.

– Vi voksne må se og forstå at 17-åringer ikke alltid er motiverte for å gjøre alt vi ber dem om, sier Island.

I Porsgrunn prøver de å få elevene til å forstå at det er greit å ikke få til alt.

– Men det er ikke signalet systemet sender. Det krever bestått i alle fag.

Hun er klar på at forslaget deres ikke er noe frikort. Elever skal ikke kunne shoppe fag – altså at de kutter ut noe for å få bedre karakter i et annet.

– Elevene må selvsagt være til stede i timene og gjøre så godt de kan. Dersom det ikke holder til mer enn en ener, bør de allikevel få vitnemål og mulighet til å søke seg videre, mener lærerne.

Bruk pengene smartere

Vinkenes har tatt opp hvordan pengebruken er fordelt i Telemarks videregående skoler i dag med fylkesopplæringssjefen.

– Vi bruker store summer på å få de som ikke klarer det normerte løpet igjennom videregående skole. Hvorfor ikke bruke noen av disse brannslukningspengene til å gi de som klarer videregående på normert tid et bedre tilbud? spør Vinkenes.

Fylket bruker enormt med penger på NUS-eksamener. Som i mange andre fylker, har Telemark en presset økonomi.

Nå ligger det an til kutt i tilbudet i videregående skole. I tillegg må fylkeskommunen kutte mer enn femti årsverk de kommende årene, ifølge Telemarksavisa.

Det vil også få konsekvenser for skolene.

– Blir saken om skoletilbud vedtatt etter innstillingen, må vi regne med å være mellom 30 og 50 lærere færre i videregående skole her i Telemark i løpet av de neste fire årene. Det er fare for at alt dette ikke kan løses med omplassering og naturlig avgang, sier Vinkenes.

Fortjener å bli utforsket

Fylkessjef for utdanning, folkehelse og tannhelse i Telemark, Helge Kristian Galdal, synes lærernes forslag er interessant.

– Det er nytenkende, men jeg ser også utfordringer, sier han.

Galdal mener forslaget kan føre til at vi godtar svakere kompetanse hos elevene som går ut av videregående skole. Det utfordrer grunnleggende premisser for vurdering av kompetanse i samfunnet.

– Det vil også bety at vi anerkjenner manglende motivasjon for å fullføre alt. Det vil i så fall være svært problematisk, sier Galdal.

Han minner også om at det kan dukke opp andre utfordringer. Samtidig er han glad for at det tenkes nytt i og om skolen.

– Jeg synes tanken fortjener å bli utforsket, sier Galdal.

I skolen har også bedt fylkessjefen om tall på hva NUS-eksamener koster Telemark fylkeskommune.

– Det er vanskelig å fastslå de samlede kostnadene, fordi utgiftene er fordelt på flere oppgaver og ressurser, forklarer Galdal.

Fylket må betale lønn til de som saksbehandler søknader om tilrettelegging på våren og høsten.

Det er også kostnader til oppfølging av vedtak, ifølge fylkessjefen.

– I tillegg kommer utgifter til vakthold og gjennomføring av eksamen. Her ligger det også ressursbruk i eksamensteamet. Det kan også være kostnader til leie av lokaler og andre nødvendigheter i forbindelse med eksamen, forteller han.

Arver utfordringer

Elevenes problemer med å få gode karakterer i videregående kan ofte spores tilbake til grunnskolen, mener Island og Vinkenes.

Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at det er stadig flere elever som har fritak fra vurdering i enkelte fag i grunnskolen.

Ettersom alle har rett til videregående opplæring får skoler som Porsgrunn videregående derfor flere og flere elever med store kunnskapshull.

De skal også opp til eksamen til slutt.

– At det er mulig å få fritak fra kjernefag i ungdomsskolen er helt vilt, mener Vinkenes.

Han får støtte av Island. Hun har selv hatt elever som ikke har vært til stede i matteundervisningen gjennom ungdomsskolen.

– Så kommer de hit og skal vurderes på lik linje med alle andre. Det synes jeg er et overgrep mot ungdommene våre, sier Island.

Når flere og flere med dårlig grunnlag skal opp til eksamen, øker selvsagt risikoen for at de stryker og må gå opp på nytt.

En ærligere karakter

I lærerkretser er det kjent at det gis mange såkalt samfunnsmessig fornuftige ståkarakterer i videregående skole.

Det betyr at lærere strekker seg langt for at elever skal bestå. Det gjøres kanskje særlig i fag som kan blokkere for veien videre, og som har liten eller ingen betydning for yrket eleven har valgt.

– Skal du bli jurist, litteraturviter eller historiker er det ikke sikkert det er matematikk du har mest behov for. Derfor mener vi det bør være opp til det aktuelle studiestedet å avgjøre hva som kreves for å komme inn, sier Vinkenes.

Slik fungerer det allerede på en rekke studier, ifølge de to lærerne.

Skal du bli for eksempel lærer, ingeniør eller sykepleier, er det krav til et visst nivå innen enkelte fag.

– Og skulle du få behov for faget du har strøket i senere, er det jo mulig å ta det opp. Da vil nok også motivasjonen være langt større, mener Island.

I kulissene kan det også hviskes om at skolen har en statistikk for gjennomføring som bør opprettholdes. Særlig når det er knapt med ressurser og skolestrukturen vurderes.

– Møter du opp, og gjør så godt du kan, er jo sjansen for å få en toer ganske stor. Skulle det ikke holde mener vi i det minste det bør holde til et vitnemål, sier Island og Vinkenes.