– Regjeringen må bla opp for norsk skole

7. oktober legger regjeringen frem forslaget til statsbudsjett for 2027.

– Vi forventer at regjeringen blar opp for norsk skole, sier forbundsleder Jon Oddvar Holthe i Skolenes landsforbund.

Han har tidligere uttalt at han er drittlei det politiske spillet som foregår rundt norsk skole.

– Jeg vil ha slutt på at partiene hver for seg prøver å vinne velgere på symboltiltak i skolen. Vi i SL krever at alle partiene på Stortinget kommer sammen og staker ut kursen videre for fellesskolen, sier han.

Les også:

– Dritt lei lapping for å få orden på skolen

Holthe etterlyser altså et skoleforlik. I det ligger det stabile rammer for skolen i minst ti år fremover, uavhengig av hvilket eller hvilke partier som styrer landet.

– Elevenes tilbud skal ikke bygges opp og ned etter hvem som sitter med makten. Eller være avhengig av hvor i landet eleven bor, understreker forbundslederen.

Pengesekken må åpnes

Når finansminister Jens Stoltenberg (Ap) legger frem statsbudsjettet onsdag, forventer Holthe og SL at skolen sikres de pengene den trenger.

– Det burde holde å vise til resultatene til norske tiendeklassinger fra PISA-testen i 2026. Skal norske elever bli bedre i lesing, regning og naturfag, nytter det ikke å knipe på pengesekken, sier Holthe.

Han har tatt til orde for en ny finansieringsmodell for skolen. Den skal sikre at alle elever får et likt tilbud, uavhengig av hvordan økonomien er i kommunen de bor i.

– Skolen er et altfor viktig til at den kan overlates til lokalpolitikere og kommuneøkonomi. Staten må ta større ansvar, slik at kommunens økonomi ikke avgjør hvor mye hjelp, undervisning og oppfølging elevene får, sier Holthe.

Les også:

Vil flytte ansvaret for skolene til staten

Han er klar over at dette ikke kan løses over ett statsbudsjett.

– Derfor krever SL at regjeringen legger frem en forpliktende langtidsplan for skolen. Den må inneholde klart definerte mål og finansieringsplanen vi allerede har etterlyst, sier forbundslederen.

Nok prosjekter

Holthe er klar på at det har vært for mye klatting med tiltak i norsk skole over lang tid.

Nå forventer han reell handling av Ap-regjeringen. Og det må være mer enn nye prosjektmidler og midlertidige satsinger.

– Vi forventer at regjeringen prioriterer det som betyr mest i elevenes og lærernes hverdag: Mindre klasser, flere ansatte, en praktisk og variert skole, gode læremidler og finansiering som sikrer likeverdig tilbud over hele landet, sier Holthe.

SL vil at det skal settes en nasjonal grense for hvor store klassene kan være.

– Lærerne må få tid til å følge opp hver enkelt elev. Da er det klart at klassestørrelse betyr noe, sier han.

Samtidig betyr det at vi trenger flere lærere, fagarbeidere, miljøarbeidere og andre yrkesgrupper i skolen.

– Det er på høy tid å satse på fremtiden. Det kommer med en kostnad, men den vinner vi tilbake i det store samfunnsregnskapet, sier Holthe.

Verktøy og muligheter

SL krever også at regjeringen leverer når det kommer til nødvendige verktøy i skolen.

Det betyr at alle skoler må ha oppdaterte læremidler, nødvendige digitale verktøy og skolebibliotek.

– Dette må være en del av skolens grunnbemanning og grunnfinansiering, ikke noe som prioriteres bort når økonomien blir presset, mener Holthe.

Fra politisk hold har det vært snakket mye om at skolen må bli mer variert og praktisk. Det er SL og Holthe helt med på, så lenge det følger med penger som kan sikre dette over tid.

– Regjeringen må sørge for at skolene faktisk har mulighet til å gi elevene en mer variert skolehverdag – ikke bare oppfordre dem til å gjøre det, sier Holthe.