En families mange skjulte hemmeligheter

Det verdensberømte teaterstykket "Lang dags ferd mot natt», av den amerikanske dramatikeren Eugen O'Neill som fikk nobels litteraturpris i 1936, går nå på Grusomhetens teater i Oslo. Stykket ble skrevet i 1941, men hadde ikke premiere før i 1956. Og da på Dramaten i Stockholm. Stykket er O'Neills mest sjølbiografiske. Også han hadde en far som var en berømt Shakespeare-tolker, også han bodde i store deler av sitt liv i barns- og ungdomstida da han fulgte med sin far på turne. Og også Eugen O'Neill var sterkt alkoholisert. Dette er et stykke som berører de fleste. Det er vanskelig ikke å la seg berøre med så dyktige skuespillere (se faktaboks) som gestaltet familien Tyrone på sitt landsted i New England i 1912 på en levende og intens måte. 

 Vi har sett dette stykket flere ganger, men denne oppsetningen på Grusomhetens Teater var noe helt eget: intim, rå og umulig å holde på avstand. Bokstavelig talt! Småteatrene har absolutt sin sjarm.

Det å sitte på første rad, så tett innpå Sven Nordin og de andre skuespillerne, gjorde opplevelsen ekstra sterk.

Vi følte innimellom at vi selv var med i familiedramaet som utspant seg rett foran nesa vår.

Det var flott å se en dyktig skuespiller som Sven Nordin som James Tyrone, faren i huset i O’Neills brutale familiedrama.

Dette er knalltøft å se for alle som kommer fra hjem eller familier der alkohol eller rus har ødelagt mye eller der man ikke har våget å vise følelser. Stykket minner oss på hvor sårbare mennesker kan være ovenfor hverandre.  Også de som elsker hverandre.